- Project Runeberg -  Tiden / Tjugosjätte årgången. 1934 /
448

(1908-1940)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 30 aug. 1934 - Håkon Meyer: Tyskland og Europa

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Denne traktats ordlyd har inntill begynnelsen av september ikke vært
offentliggjort. Men man vet at dens hovedinnhold går ut på at de
undertegnende parter skäl garantere de bestående landegrensers
oprettholdelse ved en gjensidighetstraktat, som plikter til støtte hvis
grensene angripes. Denne traktat skäl særlig ha interesse for de
land som grenser op til Russland, de baltiske land, Polen, Rumænia.
Men planen har vært å trekke linjen videre. Sikkerhet mente
Frankrike vel først å ha opnådd når denne garanti også omfattet grensene
mellem Tyskland og de franske allianceland Polen og
Tsjekkoslovakiet og Frankrikes hensikt med samtidig å sjøke å trekke de øvrige
europeiske stormakter inn som utrykkelige akceptanter for en slik
traktatpolitikk var også å sikre Versaillestraktatens bestemmelser med
hensyn til grensenes fastleggelse.

For å opnå dette resultat måtte Frankrike til den ene side prøve
å isolere Tyskland, til den annen side alliere sig med Russland. Men
samtidig søkte Frankrike å utdype sin maktstilling på Balkan og ta
kampen op mot Mussolinis stadige fremstøt i Sydøst-Europa.

Det er jo lykkes Italia under Mussolinis fremrakende
utenriksmanøvrer ikke bare å få Ungarn og Albania som faste vasallstater
næsten, men også å erobre Østerrike. Dessuten holdt det Bulgaria.
Gjennem å støtte den Balkan-paktpolitikk som i den senere tid har
fått adskillig vind i seilene igjen, har Frankrike søkt å påskynde
dannelsen av en Balkan-enhet i tilslutning til Frankrike. På et møte
i Athen 9 februar i år kom man til enighet mellem Grækenland,
Tyrkiet, Rumænia og Jugoslavia om en slags ikke-angrepspakt og om
et mere omfattende økonomisk-politisk samarbeide. De to sisste land
er franske allianceland gjennem den lille entente.

Ved statsomveltningen i Bulgaria og diktaturets oprettelse der på
forsommeren endret styret den utenrikspolitiske kurs. Også Bulgaria
nærmer sig dermed Balkanpakten og det kommer Frankrike imøte.
Barthou har selv hjemsøkt de balkanske hovedsteder. Han har
knyttet dem nærmere til Paris, han har søkt å knytte dem nærmere
sammen, han har forberedt Russlands vei hos de motvillige og forberedt
veien for den store traktat hvis hovedinteressenter Frankrike og
Russland skulde bli.

Her har han altså under det forberedende arbeide søkt å feste
gamle alliancer og å utvide dem, særlig på Balkan. Det han samtidigt
utrettet for Russland, måtte Russland selvsagt være villig til å betale.

Det må ses som et resultat av disse forberedende arbeider for en
Øst-Locarno-traktat med Frankrike og Russland som ophavsland, når
Rumænia, Bulgaria og Tsjekkoslovakiet i løpet av juli 1934 endelig
anerkjendte Russland de jure og kom i diplomatisk forbindelse med
dette. Det er uttryk for Frankrikes ønske. Når Jugoslavia ikke kom
med samtidig, skyldes det efter sigende militærdiktatoren kong
Alexanders uvilje, han har altid vært sterkt personlig knyttet til
hvitrusserne. Det kan bare være et tidsspørsmål.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:17:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tiden/1934/0452.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free