Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 30 aug. 1934 - Håkon Meyer: Tyskland og Europa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
har forlatt Folkeforbundet igjen. Det er alene i navnet Barthous
paktpolitikk minner om Briands. I realiteten minner den om
Poincarés politikk.
Hver dag hamret den tyske presse det fast på første side: M.
Barthous nederlag i London, London avviser M. Barthou. Til
overmål holdt førerens stedfortreder Rudolf Hess en stor tale i
Kønigsberg og vendte sig i denne tale til utlandet med en merkelig
fredsappell: en venskapsappell til de franske fascister og en trussel om
ikke å forsøke å marsjere inn i Tyskland. Den nesste dag het det
i hele den tyske presse: London henviser til den fredsvilje Tyskland
gjennem Rudolf Hess tale har gitt uttryk for, London avviser M.
Barthou.
Desto voldsommere, helt ekte var skuffelsen, forbitrelsen, den
manglende begripelse da den engelske utenriksminister mr. Simon i
sin tale i Underhuset gikk inn for Øst-Locarno-pakten og fikk
tilslutning fra Austin Chamberlain, mens ikke en røst hevet sig imot: det
var det mest drastiske uttryk for den stemning de tyske massemord
hadde skapt.
Tyskland hadde holdt sig til at England og Italia stadig hadde
avvist de franske garantifordringer med hensyn til avrustningen. Nu
fortalte utenriksminister Simon at gjennem dette paktsystem mente
man å kunde vinde de nødvendige garantier for også å opnå resultater
på avrustningens område. Men i den efterfølgende uke uttalte
Barthou i en festtale, at han ikke så noen naturlig kombinasjon av
disse ting og ikke ønsket å trekke noen slik konklusjon for
avrustningsspørsmålets vedkommende.
På dette grundlag vokste Tysklands tro på at i det minste dets ven
Italia skulde innta en klart avvisende holdning. Endelig håpet det
også på Polen.
Få timer før Hitlers store tale, hvori han heller ikke kunde
overbevise utlandet hverken om den virkelige fare for statskupp eller om
den moralske rett til massemordene, fikk den tyske utenriksminister
von Neurath overbragt Øst-Locarno-pakten sammen med
underretningen om Englands og Italias uforbeholdne tilslutning til denne. I noen
utstrekning har dette sikkerlig endret innholdet i Hitlers tale, som jo
intet utenrikspolitisk avsnitt inneholdt.
Det kan her være vel værd å tilføie at disse store tyske taler i
juli 1934 alle uten undtagelse har medvirket til å styrke den
Tysklandsfientlige stemning som ligger bak denne isoleringspolitikk.
Rudolf Hess overbeviste ingen om Tysklands fredsvilje, Joseph Gøbbels’
i og for sig berettigede bebreidelser mot sensasjonsjournalistene,
utfordret den utenlandske presses representanter i Berlin, som vedtokk
mot 4 stemmer en protest og en uttalelse om at en sådan
underretningstjeneste skyldtes de tyske myndigheters uvilje til å meddele
fakta. Gørings tale om den nye tyske rett, hvori han søkte et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
