- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 3 (1886) /
496

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juni—Juli - Wsjewolod Garschin: Fire Dage, Fra Russisk ved Professor Thor Lange

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

og stirre hen imod det fjærne Nord, om ikke hendes Søn, hendes
Støttestav og Forsørger, snart kommer tilbage.

Og nu jeg? Med mig er det ikke bedre end med ham.
Tvært imod. Gid jeg kunde bytte med ham. Han føler i det mindste
ingen Smerte af sit Saar og heller ingen Sjælsuro og Dødsangest
eller Tørst. Bajonetten gik ham lige ind i Hjærtet. Midt paa
Uniformen har han et stort sort Hul, hvoraf Blodet er løbet ud.
Det er mig, der har gjort det.

Men det var ikke med Vilje. Jeg havde aldrig til Hensigt
at gøre noget Menneske ondt, den Gang jeg tog af Sted. Tanken
om, at jeg ogsaa kunde komme til at slaa Folk ihjel, var mig
yderlig fjærn. Min Beslutning var blot selv at gaa med Brystet
mod Kuglerne. Det har jeg ogsaa gjort.

Og hvad Nytte gjorde jeg saa dermed, taabelige Dreng
som jeg var? Men den ulykkelige Fellah derhenne (efter Uniformen
at dømme maa det være en Ægypter) er endnu mange Gange
mere sagesløs end jeg. Før det Øjeblik, da de stuvede ham og
hans Kammerater sammen paa Dampskibet som Sild i en Tønde
og transporterede ham over til Konstantinopel, havde han aldrig
hørt saa meget som et Ord hverken om Rusland eller om Bulgarien.
De kommanderede ham til at gaa, og saa gik han. Havde han
prøvet paa at lade være dermed, var han i heldigste Tilfælde
sluppet med en Dragt Stokkeprygl, men det er ogsaa muligt, at
en eller anden Pascha havde sat ham en Revolverkugle i Hovedet
Til Fods gik han den lange tunge Vej fra Stambul til Rustschuk.
Der angreb vi ham, og han forsvarede sig saa godt, han kunde.
Men da han saa’, at vi ere et Folkefærd, der ikke er bange for
noget og hele Tiden rykker frem til Trods for hans engelske Gevær,
blev han tilsidst bange og vilde løbe. Men der kom paa én Gang
en lille spinkel Mand, som han kunde have slaaet sønder og
sammen med et Slag af sin sorte Næve, og den lille Mand stak
ham en Bajonet ind i Hjærtekulen.

Hvad havde Stakkelen gjort?

Ja, og hvad havde jeg gjort, om jeg ogsaa har slaaet ham
ihjel. Hvorfor skal jeg straffes og plages med den Tørst? Det
er den rigtige, ulidelige Tørst. Folk ane ikke, hvad det er at
være tørstig. Den Gang vi marscherede gennem Rumænien og
gik et halvhundrede Verster om Dagen i fyrretyve Graders Hede,
havde jeg alligevel ingen Forstand paa, hvad det er at være tørstig.
Er der ikke et eneste Menneske i hele Verden, som vil hjælpe mig?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:37:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1886/0506.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free