- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 11 (1894) /
598

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Juli—August - C. Th. Sørensen: Kielerlraktaten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kielertrak tåten. 598

Norge med en saadan ind under Sverig, beholder det sin
Nationalitet og sin Selvstændighed, og det bliver da ikke en Gevinst
for Sverig, snarere en Hemsko for dets politiske Optræden. Det
er selvfølgelig med disse Samtaler i Erindringen, at Kong Frederik,
dengang Tronhjems Stift skulde afstaas, skrev det i „Kampen
om Norge" trykte Brev, som Carl Johan alt kendte 1814 og lod
den svenske Gesandt Tawast henlede de europæiske Kommissærers
Opmærksomhed paa. Det er ogsaa i Henhold til hine Samtaler,
at Prins Christian Frederik flere Gange har raadet Kongen til ikke
at lade Danmark forbløde for Norges Skyld, da Norge dog ikke
gav sig ind under Sverig, fordi det blev afstaaet i Danmark.

Der kan vel heller ikke herske nogen Tvivl om, at Frederik VI.
havde hine Samtaler i levende Erindring, da han besluttede sig til
at søge Fred paa Grundlaget: hele Norges Afstaaelse. Og maaske
har Christian Frederiks frejdige Holdning endog tilskyndet ham til
ikke at tøve med at slaa til nu, han kunde komme ud af bedrøvelige
og truende Forhold ved at give Afkald paa Norge. Man kan
beklage, at han ikke fortsatte Modstanden længere; thi var dette
sket, blot nogle Dage, vilde der rimeligvis være indtraadt et Brud
mellem Carl Johan og Koalitionen, og hvis Carl Johan saa havde
gjort Alvor af den Plan, han selv har skildret, nemlig
Proklameringen af det cimbriske Rige for derefter med sine Svenskere og
en improviseret jysk-holstensk Hær at fuldbyrde det Værk, Carl X.
ikke kunde gennemføre 1658, da vilde rimeligvis den europæiske
Intervention, for hvilken Norge og Sverig til sidst maatte bøje sig
i 1814, enten være udebleven eller have faaet en anden Opgave.
Men naar Frederik VI. nu, træt og resigneret, vilde give efter,
kunde han gøre det paa taalelig heldige Betingelser.

Frederik VI. har i Kielertraktaten givet Afkald paa Norge,
og andet indeholder Traktaten ikke med Hensyn til dette Punkt
Han har ikke lovet at overlevere Landet eller dets Fæstninger paa
den Maade, som mange tror. Det, som han har gjort, er, som
Rydin rigtigt siger, at han har skudt Norge fra sig, brudt
Forbindelsen med sit gamle Arverige, eller, om man vil, nedlagt den
Krone, han bar i sit andet Rige. Han springer uden videre ind i
de ny Forhold, Koalitionen har beredet ham, og slutter
Kielertraktaten, ikke paa sit gamle Monarkis, men paa sit ny Riges
Vegne. Traktaten bestemmer dette ny Riges Forhold til alle
omgivende Magter, ikke blot til Sverig, nej: til Europa, til
Koalitionen, til den nordtyske Hær og til Norge. Traktaten gaar nemlig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:41:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1894/0604.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free