- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 13 (1896) /
272

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - April - Bjørnstjerne Bjørnson: Den moderne norske Litteratur

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

272

Den moderne norske Litteratur.

skabte, ligesom Goethe Victor Hugo, og at i vore Dage er Henr.
Ibsen født af det franske Drama, som nu laves efter ham.

Det, som først bragte Europa og Amerika til at se paa
norsk Litteratur, var dens Renhed, dens Poesi, dernæst dens
Iderigdom og med den en magtfuld Form, som betog.

Intet vidner stærkere om, at et Folk er i Færd med en
Skabergerning, at nu kommer noget oprindeligt, end at det
omdanner sit Sprog; det gamle giver altsaa ikke længer Plads. Saadan
gik det til i Norge i Sekstiaarene; fra den Tid regner jeg den
moderne norske Litteratur. Det hidtil brugte (dansk-norske)
Fællessprog blev gennembrudt og bøjet som et gammelt Flodleje under
nyt Tilfløde; det fik i Sætningsdannelsen en haardere, kortere
Gangart end den, som faldt bekvem for Slettefolket; en Hær af
gamle norske Ord, som hidtil havde levet i Forvisning inde i den
dagligdags Tale, brød frem og tog trodsig Plads i det fine Selskab.
Sproget blev paa én Gang baade stærkere og naivere. Men der
var dem, som ikke lod sig nøje med denne den naturlige Evolution;
de vilde helt bryde med Danskerne. De vilde indføre de norske
Bønders Maal, delt i forskellige Dialekter. Saaledes blev det talt
af alle indtil Foreningen med Danmark og et godt Stykke ud over
den. Af Dialekterne vilde de gøre et Fællesmaal og gav sig til at
skrive det, — ubekymret om det Maal, som var blevet det
lands-gyldige. Ogsaa ubekymret om Forbindelsen med det uvurderlige
danske Aandsliv, uvurderligt, fordi det tilhører et af Jordens mest
dannede Folk. Den mørke Stribe.

At Bondens Ungdom skulde faa den første Undervisning i
sit eget Bygdemaal, var vi alle enige om; ogsaa om, at denne
Undervisning skulde strække sig til Fællesmaalet, hvis et saadant engang
kom i Stand. Men derefter vilde vi, at Undervisningen skulde
forene hele Folket i det landsgyldige Maal, som gemmer vor
langsomt samlede Aandsskat og forsyner os med Danmarks endnu
rigere, Undervisningen skulde ikke for en Del af Folket fortsættes i
et Maal, der standsede paa et bestemt Klokkeslet for en tre—fire
Hundrede Aar siden. Allermindst saa længe vi endnu kæmper for
vor Selvstændighed mod Sverig og Sverigs Kongehus. Saa længe
er det Samling, vi trænger til, Samling i det moderne Sprogs
moderne Aand.

Jeg for min Del foreslog, at dersom hvert Barn i Norge,
ogsaa det fattigste, har Raad til at indøve to Sprog, tag da i Guds
Navn det engelske; det har saa mange af dem Brug for som Sø-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:43:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1896/0274.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free