- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 19 (1902) /
294

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Thomas P. Krag: Per Grættans Død

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

294

Per Grættans Død 294

Sakarias Tveit mumled ganske sagtmodig:

„Aa, ja, Du véd det... Aa ja, kan tænke det."

Men Per Gættan fortsatte i Sinne:

„Der er ikke Udkomme med hende. Hun kolorerer sig tidt
ganske hvid i Fjæset og pynter og staser sig ud. Hun skal vel
være fin ... hun tror kanske, at hun skal ud og træffe ham...
haa, haa, haa, san!"

Da Per havde sagt dette, blev han stille. Han spytted flere
Gange i Skorstenen.

„Tor’en og Lynild og alle Dævler ta’ ham til evig Tid!"
mumled han saa halvt for sig selv.

De tre Gubber saa skjult paa hverandre. Det kan være, at
de mærked, der var rørt ved noget, som helst skulde have været
urørt.

Omsider prøved’ Ola Kollvatn sig frem:

„Den Møljen din er godt laget, Per."

„Haa ja saamæn, han kan gaa an."

„Og Brændevinen er go’. Hvor længe har han ligget?"

„Han har ligget i tyve Aar og vel saa det."

„Han er go’ Per."

„Haa ja saamæn, han er ikke ilde."

Pludselig raabte Gubben fra Tveit:

„Jeg synes, Du sidder saa drøvelig, Per Grættan. Du drikker
ikke mere, og Du holder Kæft hele Tiden."

Per Grættan nikkede:

„Jeg kan vel være saa vidt Kar i mit Hus, Sakarias Tveit,
at jeg kan bære mig som jeg vil. Enten jeg vil bruge Kæft eller
jeg vil holde Kæft."

„Det kan Du, Per. Men det er jo slig, at naar sjelve Far i
Huset er trist, saa er det en daarlig Gæst, som ser det, uden at
det trykker ham for Brystet. Jeg vilde gerne, Du skulde være glad
slig Du har været det i alle Dagene før."

Per Grættan rejste sig og rysted de knyttede Næver. Han
var hvid i Ansigtet og Tænderne var sammenbidte.

„Al Helvites salte Ild og Svovl og Skorpion svide ham til evig
Tid, som tog Datter min dengang til sit Køds Lyst! Se der ligger
Klysen; nu er jeg kvit den. Jeg maatte spytte den ud. Saa kan
vi drikke mere. Jeg vil hente en Akevitter, som har sejlet Jorden
omkring baade i det svarte Hav og i det røde Hav og kring
Sahara og Jerusalem og hvad det heder alt i Hob. Ja, jeg tror, jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:44:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1902/0300.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free