- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 23 (1906) /
388

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Wium Westrup: Den militære Straffeproces og dens Reform

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

388

Den militære Straffeproces og dens Reform’ 388

Landets Borger kunde man ikke byde samme Behandling
som de internationalt hvervede Tropper. Man havde jo dernæst
netop for nylig ligesom opdaget den enkelte Soldat. Det var
derfor ikke mere end billigt, at man behandlede ham paa en Maade,
der svarede til hans Betydning. Det var endog praktisk
nødvendigt. Den militære Befalingsmyndigheds Karakter af Diktatur
maatte bevares. Men havde Soldaten en Pligt til lydigt at
efterkomme enhver af Befalingsmyndigheden given Befaling, da maatte
han ogsaa have en Ret til i ganske tilsvarende Grad at beskyttes
mod vilkaarlig Behandling. Til ubetinget Underkastelse maatte
svare ubetinget Beskyttelse. Med andre Ord: Paa ethvert Punkt
maatte der skabes Soldaten de mest betryggende retlige Garantier.

Befalingsmyndigheden maatte følgelig bygges op paa et nyt
Grundlag af faste Former og klare, ufravigelige Regler. Den
maatte endvidere i Princippet begrænses til dens eget egentlige
Omraade, de tjenstlige Befalingers Udførelse.
Befølingsmyndig-hedens disciplinære Straffemyndighed og Soldatens ældgamle Ret
til at klage over formentlig uretfærdig Behandling maatte
undergives en ny og rationel Ordning. Befalingsmyndighed og
Domsmyndighed maatte skarpt adskilles. Domstolene maatte fra at
være „lydige Redskaber i Befalingsmyndighedens Haand" gøres
til selvstændige Institutioner for Statens almindelige
Retshaand-hævelse. Først derved kunde de blive et Værn for Sigtede mod
vilkaarlig Afstraffelse. Krigsretterne maatte organiseres saaledes,
at enhver Mulighed for Befalingsmyndigheden til partisk
Sammensætning for den enkelte Sags Vedkommende var udelukket. Og
den Befalingsmyndigheden tidligere tilkommende Ret til at
forandre de af Krigsretten fældede Domme maatte ophæves.
Endelig maatte selve Rettergangsmaaden indrettes saaledes, at der paa
ethvert Punkt tilsikredes Sigtede en fra et strafferetligt Synspunkt
fuldt betrygget processuel Stilling. Bl. a. maatte
Befalingsmyndighedens Indflydelse paa Forundersøgelsen begrænses. I den
hvervede Hærs Tid havde den militære Retspleje udelukkende været
ordnet ud fra Hensynet til den militære Disciplin. Spørgsmaalet
bestemtes nu — for første Gang — som et Retsspørgsmaal, der
som saadant først og fremmest maatte løses ud fra retlige
Synspunkter.

De franske militære Proceslove fra Slutningen af det 18de
Aarh., hvoraf den gældende code de justice militaire af 1857 i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:46:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1906/0392.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free