Print (PDF) - On this page / på denna sida - En chemisk Theori for Fermentvirkningerne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14
2. Den Hypothese, sob Schwai|n har opstillet og
Pasteur senere antaget, at Gjæringen!^ maae betragtes som
kivsyttriiiger af lavere Organismer, eé utilfredsstillende*).
Chemien formaaer vel at forklare physiologiske, men
Physio-logien ikke chemiske Processor. Vender man derimod Schwanns
Hypothese om, er de^i rigt g: Fermenterne ere Aarsager til
de vigtigste vital-cheiniske Processer, ifeke blot i de lavere,
men ogsaa i de høiere t Organismer.
I denne Forstand er en rigtig chemisk Theori for
Fermentvirkningerne et væsenligt grundlag før biologisk-chemisk
Forskning overhovedet.’ |
3. Fermenterne høre tjl de ogsaa udenfor den organiske
Natur repræsenterede 111 o v|e r drage r e og dele sig i deres
Virkning i 2 Grupper. j
a. Der gives Ferment^, sem have Evne til at optage
fri Ilt og overdragle dertil andre passive Legemer,
henholdsviis foranledige derbs Iltning. Traube kaldte disse
»Verwesungsfermente«, og falder dem nu - vistnok mere
passende - Iltningsferrjnenter. Han skjelner imellem
vitale (som ere virksomme j i de høiere Organismer) og
For-raadnelses-IltningsferJBenter (»faulige«, som bevirke
Forraadnelse!! under liuften^ Adgang, »Verwesung«, af døde
Legemer). Til de første hejaregnede han det guajakblaanende
*) Ved Pasteurs Undersøgelser! er det nu tyeviist, at Fermenterne
ikke, som ogsaa Traijibe i sjn Tid antog, ere Producter af
Æggehvidestoffernes fri?ill|ge Decomposition, men frembringes i
mikroskopiske Organismer! Men Fermenternes Virkningsmaade hører
derfor ikke op at ^ære reent chemisk, som Musculus’s
Opdagelse har viist, idet jhan extraherede Uringjæringens Ferment af
den Organisme, hvoifi det frembringes, hvorved han har
godtgjort, at dette Ferments Virkning ikke er knyttet til nogen
Organisme (s. d. T. ;16de Aarg., 1877, S^ 52). Ligeledes er ved
Traubes nyere Forsøjg (Beriehte d. d. chém. Gesellschaft, Bd. 8,
1875, S. 1399 og Bdj 10, S 512) Pasteurs Paastand modbeviist,
at Sukkerets alkoholiske Gjæring er knyttet til Gjærens
Respiration (s; ogsaa d. T. j 13de Aarg., S. 304 og 16de Aarg.,
S. 150). j
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>