- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
22

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22
hvorefter han reiste sig og gik tilbake til sin plads. Litt
efter litt forsvandt vreden fra den gamle konges ansigt,
og han sa: «Kys mig, min prins. Saa ja. Hvad frygter
du for? Er jeg ikke din ømhjertede far?»
«Jo, mægtige og naadige herre, du er god mot mig,
og jeg er aldeles uværdig dertil. Men det bedrøver mig
at tænke paa ham som skal dø, og —»
«Det er saa likt dig! Dit hjerte er det samme som
før, seiv om din forstand er blit syk, og du har altid
hat et mildt sind. Men denne hertug staar mellem dig
og din trone. Jeg vil ha en anden i hans sted, som
ikke skal kunne sætte nogen plet paa dit høie einbede.
Trost dig, min prins, og forurolige ikke dit stakkars
hode med denne sak. Min sygdom plager mig; jeg er
træt og vil gjerne hvile. Følg din onkel Hertford og dine
kavalerer, og kom tilbake naar jeg er blit saa bra at
jeg kan ta imot dig.»
Med tungt hjerte lot Tom sig føre bort; ti kongens
sidste ord gav dodsstøtet til hans haab om, at han nu
skulde gjenvinde friheten. Endnu en gang hørte han
at man hvisket: «Prinsen, prinsen kommer!»
Hans mod sankdypere og dypere eftersom han gik
frem mellem de bukkende hofmænds straalende rækker.
Han forstod at han nu virkelig var fange, og at han
som en forlatt og vergeløs prins vilde bli sperrel inde
i sit forgyldte bur, hvis ikke Gud i sin barmhjertighet
vilde ha medlidenhet med ham og sætte ham i frihet.
KAPITEL 6.
Tom faar undervisning.
fM7v!£|om blev ført til det fineste av en række elegante
Wfcp værelser og blev opfordret til at sætte sig —
MtÉ* hvad han høist nødig vilde, da der var mange
ældre og fornemme mænd omkring ham. Han
bad at ogsaa de skulde sætte sig; men de bukket tause
eller mumlet en tak og blev staaende. Han vilde gjenta
sin anmodning; men hans «onkel», jarlen av Herlford,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free