- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
28

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28
vidner om at han er av fyrstelig blod; men der er
allikevel en forskjel, særlig i smaating, som ikke stem
mer med hans tidligere optræden. Er det ikke ogsaa
besynderlig at vanviddet skulde slette ut av hans sind
hans fars ansigtstræk, at han har glemt sine daglige
vaner, og at han har beholdt sine kundskaper i latin,
mens græsken og fransken er som bortblaast?»
«Tys, det er høiforræderske ord De der sier! Har De
glemt Kongens befaling? Jeg gjør mig jo til Deres
medskyldige hvis jeg lytter dertil.»
St. John blev ganske blek og skyndte sig at tilføie:
«Ja, jeg har uret, og jeg erkjender det. Forraad mig
ikke, vis mig denne villighet som bevis paa Deres rid
derlige tænkemaate, og jeg skal hverken snakke deroni
eller mere tænke derpaa.»
«Det er godt. Men gjenta ikke disse syndige ord
hverken her eller i andres paahør, og jeg skal belragle
dem som usagt. De behøver imidlertid ikke at nære nogen
tvil. Han er min søstersøn; har jeg ikke kjendt hans
stemme, hans ansigtstræk, hele hans legemlige u[vik
ling like fra vuggen? Vanvid kan være aarsak til en
hvilkensomhelst besynderlig handling. Husker De for
eksempel ikke gamle baron Morley da han blev sinds
forvirret? Han glemte hvorledes hans eget ansigl saa
ut, og trodde at det var en anden mands ansigt — ja,
han erklærte at han var søn av Maria Magdalcna, og
paastod at hans hode var gjort av spansk glas, og han
passet nøie paa at ingen fik røre det, foral ikke en
haardhændt næve skulde komme til at slåa det
istykker.»
De fortsatte samtalen en stund endnu, og lord St.
John forsøkte saa godt det lot sig gjøre at dække over
sin feil, idet han forsikret at aldrig nogen tvil om denne
sak mere skulde faa indpas hos ham. Endelig lot lord
Hertford sin embedsbror gaa og satte sig ned for alene
at holde vakt. Snart var han dypt hensunken i tanker og
blev øiensynlig i stadig daarligere humør jo længer han
spekulerte over saken. Tilslut begyndte han at gaa frem
og tilbake paa gulvet og mumlet hen for sig: «Sludder!
Det rna a være prinsen! Findes der et menneske i lan-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free