- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
42

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

42
lod et par voldsomme slag paa døren. John Canty
vaaknet.
«Hvem er det som banker, og hvad vil dere?» ropte
han.
En stemme svarte: «Vet du hvem du slog med stok
ken din igaar kveld?»
«Nei, jeg hverken vet eller bryr mig om at faa vite
det.»
«Da kommer du nok snart til at snakke i en anden
tone. Vil du redde livet, saa kom avsted mens der
endnu er tid. Manden holder paa at dø. Det er presten,
Far Andrew!»
Ganty brummet, og vækket de andre, idet han med
hæs stemme tilføiet: «Op med dere allesammen, og av
sted! Eller bli her og do!»
Knapt fem minutter efter befandt hele familien
Canty sig ute paa gaten paa flugt for livet. John Canty
holdt prinsen om haandleddet og sprang avsted med
ham gjennem en mørk gate, idet han med lav stemme
gav ham følgende advarsel: «Hold tæt med det du vet,
og fortæl ingen hvad du heter. Jeg faar ta mig et andet
navn, saa politiet ikke finder fat i mig. Hold tæt, sier
jeg dig!»
Til familiens øvrige medlemmer brummet han:
«Kommer vi bort fra hverandre, saa skynder hver og
en sig til Londonbroen. Vi faar vente paa hverandre
ved den sidste butikken ved broen, saa vi kan holde
følge allesammen ind i Southwark.»
I det samme kom de pludselig fra den trange, morke
gate ut i lyset, og midt ind i en folkemasse som sang,
danset og jublet nede ved elvebredden. Saa langt øiet
naadde, lyste Themsen i pragtfulde fyrverkerier, Lon
don-broen var illuminert, Southwark-broen likesaa.
Vandflaten straalte av lys og skin fra kulørte løkter,
rakettene for uavbrutt fræsende tilveirs, eksploderte høit
deroppe, og kastet ut et regn av sprakende gnister, som
næsten forvandlet natten til dag. Overalt saa man
muntre skarer som sang og dråk, og hele London syntes
at være paa benene.
John Canty lettet sit hjerte med en frygtelig for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0048.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free