- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
46

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

46
«Det er mig det samme enten du er prins eller ikke
prins; du er i hvert fald en prægtig gut, og du skal
derfor heller ikke mangle en ven. Jeg stiller mig her
ved siden av dig for at bekræfte mine ord, og merk
dig hvad jeg sier, at du let kunde ha fundet en daar
ligere ven end Miles Hendon. Nu behøver du ikke at
snakke mere; jeg taler disse elendige rendestensrotters
sprog som om jeg seiv var født blandt dem.»
Den fremmede var en høi, velbygget og muskuløs
mand. Hans vams og benklær var av kostbart stof,
men luslitte, og guldfrynsene som de var kantet med,
var næsten helt forsvundet. Hans halskrave var krøl
let og fillet. Fjæren i hans bredskyggede hat var bruk
ket istykker, og hadde et utseende som ikke indgav
respekt for eiermanden. Ved siden hang et langt sverd
i en rusten jernskede. Hans utfordrende holdning for
lenet ham et utseende som antydet at han var en om
kringvandrende krigsmand. Denne fantastiske figurs
ord blev mottat med haan og latter. Nogen ropte:
«Dette er ogsaa en forklædt prins!» Andre sa: «Pas tun
gen din, far; han ser farlig ut!» «Se, hvorledes han
vrænger med øinene!» «Ta gutten fra ham, saa kaster
vi ham i hestedammen.»
Øieblikkelig blev en haand lagt paa prinsen; men
likesaa hurtig floi den fremmedes sverd av skeden, og
angriperen b]ev slaat til jorden av et kraftig slag med
den flate klinge. I næste sekund lød rasende stemmer:
«Slåa den hunden ihjel! Slåa ham ihjel!» Og menneske
massen trængte ind paa krigeren, som trak sig tilbake
mot en mur, og begyndte at slåa om sig med sit lange
sverd som en gal mand. Hans ofre sprelte omkring
ham; men menneskemassen veltet sig frem over dem,
styrtet rasende mot den uforfærdede kjæmpe. Hans liv
syntes nu at kunne regnes i sekunder, hans undergang
sikker, da pludselig et trompetstot hørtes og en stemme
ropte: «Plads for kongens sendebud!» Og en ryttertrop
for i fuld galop like mot pøbelsværmen, som søkte sin
redning i flugten saa fort benene kunde bære dem. Den
tapre krigsmand løftet prinsen i armene sine, og begge
var snart i sikkerhet for enhver fare.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free