- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
82

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

82
En mand foreslog med høi slemme: «Utenom den
forste, kongen over alle de for tidlig fødte!»
Denne titel slog straks an, blev gjentat fra alle stru
per, og hilst med et dundrende jubelskrik. Derefter
fulgte latter, rop og en øresønderrivende kattemusik.
«Frem med ham! Kron ham!»
«Læg kongekaapen om ham!»
«Gi ham scepteret!»
«Op paa tronen med ham!»
Disse og lignende rop krydset hverandre i luften,
og inden den stakkars gut fik tid til at tænke sig om,
blev han kronet med et tinkrus, fik et gammelt uldteppe
om sig som kongekaape, og en tom tønde til trone, og
istedenfor scepter fik han kjeleflikkerens loddebolt i
haanden. Derefter kastet hele selskapet sig paa knæ
omkring ham, og brøt ut i ironiske klager og anropnin
ger om naade og barmhjerlighet, mens de tørket
om øinene med skidne og fillete ærmer og forklær: «Vær
os alle sammen naadig, ædle konge!» — «Ha medliden
het med dine tjenere, og glæd os med en kongelig spøk!»
— «Vern os med din naades straaler, du kongemagtens
tindrende sol!»
Taarer piplet frem i den lille konges øine, og i sit
hjerte tænkte han: «Det er altsaa paa den maaten de
lønner mig for min godhet!»
KAPITEL 18.
Kongen og landstrykerne.
Tred daggry følgende morgen brøt landstrykerne
W op, og gav sig paa vei. Himmelen var over
% trukket med skyer, veiene var opbløtt, og en
bitende vinterkulde laa i luften. Al munterhet
var nu borte; nogen var tause og tvære, andre grætnc
og opfarende, ingen var i godt humør, og alle tørste.
Anføreren stillet kongen under Hugos opsigt, og be
ordret John Canty at holde sig paa avstand fra ham.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free