- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
91

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

91
men han viste sig som en saa stor klodrian at han
snart fik avsked i unaade fra det hverv, og isteden fik
han ordre til at skjærpe en kjøkkenkniv. Siden maate
han karde uld, og det holdt han paa med saa længe
at han endelig begyndte at tro at han nu tilstrækkelig
maatte ha stillet den gode kong Alfred i skyggen med
hensyn til simple og hverdagslige heltebedrifter, som
kunde ta sig godt ut i fortællinger og historiske lære
bøker, — og at det nu kunde være paa tide at si stop!
Og da saa enken efter middagen gav ham en sæk med
katunger som han skulde drukne, vilde han ogsaa ned
lægge en bestemt indsigelse, da pludselig et uventet
syn viste sig — ingen mere eller mindre end John
Canty med en sæk paa ryggen og i selskap med Hugo!
Kongen kjendte begge landstrykerne igjen, da de
skridtet like henimot døren, som stod aapen. Følgelig
lot han enhver indsigelse fare, grep isteden sækken
med katungene, og listet sig ut gjennem bakdøren uten
at si et ord. Han slængte sækken fra sig ved et skur,
og satte paa sprang nedover benstien bakenfor huset.
KAPITEL 20.
Kongen og eneboeren.
høie plankegjærde beskyttet ham mot at bli
set fra huset’ °§ han løP avsted alt nvad rem"
fI3#Æ mer og tøi kunde holde, mot en skog som vin-
ket langt borte. Ikke et blik kastet han tilbake
for han hadde naadd trærnes beskyttende løvhvælv. Da
forst vendte han sig om, og kunde paa langt hold
skjelne to skikkelser. Dette var nok for ham. Uten
at vente til han kunde faa rede paa hvem det
var, skyndte han sig videre, og sagtnet ikke farten før
han var kommet dypt ind i skogen. Da først følte han
sig nogenlunde sikker. Han lyttet opmerksomt; men
stilheten var dyp og høitidelig — den gjorde ham næ
rsten beklemt om hjertet.
Han hadde først til hensigt at bli der resten av da-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free