- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
108

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108
skal prise mig lykkelig over at jeg har kunnet redde
min samvittighet fra et saa forfærdelig ansvar.»
Miles Hendon blev saa glad at han glemte hvor han
var, og hvad han skyldte rettens værdighet, og saaret
kongen paa det dypeste ved at slåa armene omkring
halsen paa ham og trykke ham ind til sig. Konen gik
under mange taksigelser, og forsvandt med grisen. Da
konstabelen aapnet doren for at slippe hende ut, fulgte
han seiv med ut i forstugangen. Dommeren begyndte
at skrive protokollen. Hendon, som allid var paa sin
post, tænkte at det kanske vilde være bedst at under
søke litt nærmere hvad vel grunden kunde være til
konstabelens lange fråvær, og listet sig stille ut i den
halvmørke gang. Han hørte der følgende samtale: «Det
er en fet gris, og den ser ut til at være ganske lækker.
Jeg kjøper den. Se her er otte pence.»
«Otte pence! Nei, det gaar ikke! Den koster mig seiv
tre shillings otte pence, som jeg ærlig og redelig har
betalt i splinternye penger. Jeg blaaser i dine otte
pence.»
«Saa vinden blaaser fra det hold! Og du stod netop
derinde foran bibelen, og avla altsaa falsk cd da du
erklærte at prisen var otte pence, Kom straks med mig
ind til dommeren igjen, og staa til ansvar for din løgn,
saa kommer gutten nok til at dingle i galgen.»
«Nei, nei, kjære Dem, si ikke et ord mere! Gi mig
otte pence! Jeg er vel fornøiet med det bare De holder
mund.»
Konen gik graalende sin vei. Hendon listet sig ind
i salen igjen, og konstabelen indfandt sig ogsaa der
saasnart han hadde bragt sit bytte i sikkerhet. Da dom
meren var færdig med at skrive, holdt han en alvorlig,
men velvillig straffepræken for kongen, og dømte ham
til en kort indesperring i byens fængsel, og siden til
at bli pisket offentlig. Kongen aapnet munden, og vilde
utvilsomt paa stedet ha domt fredsdommeren til at mi
ste hodet; men han opdaget heldigvis i tide et adva
rende tegn fra Hendon, og lukkel atter munden før et
eneste uforsigtig ord hadde undsluppet ham. Hendon
tok ham i haanden, begge bukket for dommeren, og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free