- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
141

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

141
hvor fortræffelige disse end i og for sig turde ha været.
I hvilken retning Tom vendte sit straalende ansigt,
gjenkjendte folkemassen straks billedets tro likhet med
originalen i kjøt og blod, og nye bifaldsstormer brot
da los.
Festprocessionen gled stadig længer frem, og pas
serte gjennem den ene triumfbue efter den anden, og
en uendelig række av drastiske og symbolske tablaaer,
av hvilke hver og en freinstillet en eller anden av den
lille konges særskilte dyder, talenter eller bedrifter.
Gjennem hele Cheapside, fra hvert eneste vindu hang
der bannere og vimpler. Selve gaten var belagt med
de dyrebareste matter og tepper, paa sine steder endog
med guldbrokade, et tydelig bevis paa den umaadelige
rigdom som fandtes i de derværende butikker. Og al
den pragt som utvikledes ved denne Londons hoved
gate, var sikkerlig like stor, ja paa sine steder endog
betydelig større i andre gater.
Den falske konges kinder glødet av begeistring, hans
oine luet, hele hans person svommet i et hav av hen
førelse og glæde. Netop ved dette tidspunkt løftet han
sin haand for atter at strø ut sine rikelige gåver, da
han fik øie paa et blekt, forvirret kvindeansigt, hvis
eierinde med feberagtig hast syntes at ville trænge sig
l’rem fra folkemængdens utkant, mens hendes øine sta
dig og urørlig var fæstet paa ham. En vild skræk
for gjennem hans krop. Han gjenkjendte sin mor! Og
haanden fløi op mot ansigtet med flatsiden ut — den
gamle, ufrivillige bevægelse som skrev sig fra en for
længe siden glemt tildragelse i hans tidligste barndom,
og efterpaa var gaat over til at bli en uavhjælpelig
vane. I næste øieblik hadde kvinden trængt sig frem
gjennem de tætte rækker, styrtet ind mellem vaktene,
og stod nu like ved ham. Hun klynget sig til hans
ene ben, bedækket det med kys, og ropte: «Aa, mit
elskede barn, mit elskede barn!» Og hun vendte mot
ham et ansigt som i sin straalende glæde var likesom
forklaret. I samme nu rykket en officer ved kongens
livvakt hende bort, og støtte hende med en cd tilbake.
Over Toms læber gik ordene: «Kvinde, jeg kjender dig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free