- Project Runeberg -  De to Baronesser /
104

(1866) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

104

delsen til Navnene Moritz og Caroline, havde Keike bundet
af Græs, andet Gront havde hun ikke; de to Bogstaver vare
hængte op inde paa Vægge11 som Festhilfen til det unge Par; i
de sidste Dage havde hun fornyet dem, saa de vare ganske friske;
en enkelt Asters« hentet ovre fra Fohr, var stukken ind over hvert
Bogstav. Den Stads havde hun nu skyndt sig med at saae bort.

Døren stod aaben til Stuen; det nys blaatmalede Paneel
gav den et muntert Udseende; her stod Claveret, Moritz havde
kjøbt til Caroline; det skulde have varet hendes første Over-
raskelse, naar hun kom; ovenover det hang hendesBillede, ungt
og livsglad, som hun var. Moritz blev staaende foran det,
ingen Taarer kom i hans Øine, men han blev liigbleg og vendte
sig derpaa om til sm lille Menighed, der, som sagt, var fulgt
med ham; selv Commandoren og hans Frue stode der, Stuen
og Gangen vare fyldte med Mennesker-.

»Saa glad og saa lykkelig saae hun ud!« sagde han. «Hun
var mit Bedste paa denne Jord, og Vor Herre tog hende fra
mig! hans Villie er den rette, selv hvor vi ikke begribe den.
Gud har prøvet mig tungt, taget fra mig, hvad jeg heldede mit
Hoved og Hjerte til, for at jeg skulde helde mig fastere til ham,
for at jeg i min Sorg skulde forstaae Andres. Som til Job,
kommer Sorgen og Ulykken til os, at vi kunne forstaae Gud.
es selv, hiin og denne Verdenl«« Og han talte til dem om sin
Søsters lille muntre Dreng, som Vor Herre havde taget til sig,
han berørte denne Morgens Begivenhed, hans Angest og Uvished
om den lille Clisabeth. »Med Job maa jeg sige: den Haand,
som trykker mig, er svarere end mine Suk; men jeg veed, at
den Haand vil igjen knnne udføre det til det Bedre. »En Jattig
skal ikke glemmes evindelig!«’) Og hans Tale, der strømmede
ud fra den inderligt bevægede Sjæl, blev mere og mere Guds

s) Pscimc 9, 19.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tobaroness/0108.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free