Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Vær saa god. Det er godt, det kommer
ned, siger de her i Bergen, naar det styrtregner.»
Men den syge laa stille en liden stund; det
var som hun endnu stred med sig selv. Saa
vendte hun de indfaldne einene mod
Tordenskjold. Hun var rolig, — det bare bævred om
munden: «Hvem skal være om gutten naar jeg
dør? — Ikke svar da, ikke svar. Lad mig.
Ja jeg har været en høne for den gutten
lige fra den gangen han laa i vuggen oppe i
Trondhjem, og jeg sprang paa bare ben i
nat-kjole opover de kolde trapperne, hver gang han
gav et kvæk. Endda vi havde passekone. Jeg
var aldrig trygg.» Hun saa bort paa Kristen.
«Aa ja, der er mange tanker med en slig liden
gut. Det var ikke vel, at han skulde kunne
tælle dem sammen. Men det faar nu være som
det vil. Han har havt godt af det alligevel. Det
kommer igjen i veksten indvendig, ser De, at
han har havt det varmt i sin barndom. Men
hvem skal nu være om ham, siger jeg?
Leie-svende, staar der i skriften; leiesvende er de alle.
Undtagen Aabel naturligvis. Aabel er saa god
som han er lang til; men han har ikke lag. Og
han sliter jo og slæper døgnet rundt — hvad
tid skal han faa?
Det er ikke bare det første aaret,
Tordenskjold, at et barn maa ligge i svøb. Hele
barndommen opover maa det svøbes i et menneskes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>