Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dt ala
AE
10
Så sakte, mosjø, så sakte!
Og han hekter fisken av kroken og knekker
nakken på hysen.
Så har vi én til Nicolin” ...
Han blanker pilken med to fingrer og slenger
ut igjen.
Solen skinner, fjorden glitrer, fjellraden er blå
og skyggeløs. Høit oppe seiler en måke i mak.
Rætt så! Vi kanj det, vi tol sier han høit, på
sitt morsmål,
*
Skibsreder Torsens have på Breidablik lå i hel-
lingen mellem huset og landeveien. Grupper av
gamle og unge trær, sjeldne og hjemlige, skjermet
den store, hvitmalte bygningen; bed og rabatter,
lave roser og halvhøie busker fulgte veiene, som
på lunefull vis buktet sig i det ujevne lendet;
foran villaen fortsatte den store grusete plassen i
fin, snauklippet gressvoll. Til høire for innkjørse-
len mot vest løftet en gammel bjerk kronen, ny-
løvet og mektig — nedenfor treet steg en liten
bergkolle med kratt av ville kirsebærtrær på top-
pen. Østover foran uthus og chaufførbolig bredde
frukt- og kjøkkenhave sig, med nypløid, muldrik
bakke og blanke drivbenkruter.
De hvite skjellsandgangene var søndagsraket. På
benken under kollen satt Rasmus og Johanne
gjemt. Skrittene deres stod igjen på veiens riflete
mønster fra grinden og hit, lenger hadde de ikke
gått.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Dec 12 04:06:40 2023
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/torsenhjem/0012.html
