Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
$ 13
«Jeg prøver å la være.» Hun skalv i kinnene,
ennå var hun sint.
Inn i håndflatene hennes sa han:
«Jeg greier ikke denne våren. Fugleleven både
på sjøen og jora — de står i hele døgnet, det er
uråd å sove for dem. Det er ikke styr på nogen
ting; det oser inn til mig om kvelden som skulde
det være hele skogen; og så er det bare den ene
bjerken.»
«Dere har vel vår på østlandet også?»
«Men med måte; allting er med måte der.»
Johanne grundet litt. Ja — det hadde hun all-
tid trodd — til hun blev kjent med Rasmus
Torsen .... Hun drog ned armen hans, holdt
omkring den store hånden, snudde sig og så ut-
over — over buskene i haven, over landeveien og
båtnøstet, over fjorden. Hos fjellrekken stanset
blikket.
«Ingensteds kan være som her, enda jeg aldri
har vært der,» sa hun sakte. «Tenker du på mig,
når du ikke ser mig, Rasmus?»
Fra hendene hennes kom ilden. De var litt ru
oppå, men inni var de bare innvendige. Og når
de kunde være så fine ... Han drog til sig
armen, langet ut og tok sigaretten op fra singelen,
tendte den igjen.
«Nei. Jeg tenker ikke på dig. Det er ikke det
jeg gjør. Ikke når jeg ser dig heller. Det har
ikke noget med tanker å gjøre.»
Hun hang med hodet. Nå skurret det sånn
hårdt i stemmen hans igjen ...
4
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
