Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15 ss
«Du som ber bordbønn, kan vel bare be en
skobønn.»
«Fy dig, Rasmus!»
Hun fikk gråten i strupen.
Han så ned, ned på de små, fattige pikeføttene.
Tærne syntes under læret, lilletåen lå enda på si,
utenfor sålen, liten og krum. Fort bøide han sig,
løftet op foten hennes, kysset den slitte skoen og
slapp.
«Er du gal, du!»
«Ja,» svarte han.
Blankøid så hun op på ham.
«Nå går vi til Tonel»
«Ja, nå går du til Tone. Jeg ror mig en tur.»
Den lange ryggen hans vagget likesæl nedover
veien og blev vekk bakom buskene.
Foran trappen lå den vide plassen i halvcirkel
— hvit kiselstein og knøttende små brott av skjell,
et perlemors-skimmer i singelen. Langs innkjørse-
len bredde fiolplantene sin årsgamle, mørke blad-
fylde. Og over bladene, såvidt over dem, stod
blomst i blomst åpen og duftet i solskinnet.
Tone Torsen stanset. Hun hadde visst det —
idag var en sånn dag igjen. Da Elling åpnet altan-
døren oppe på soveværelset i morges og uteluften
strømmet inn over sengen, hadde hun skjønt det:
i natt var våren kommet for alvor, i natt hadde
fiolene sprunget ut. Nå skulde det være som et
under altsammen ... Derfor hadde hun tatt på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
