Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
63
«Mennesker er mennesker!»
«Nei.» Tone rystet på hodet. «Det er så stor
forskjell mellem oss som har kultur og de andre,
at selv legemene våre er en annen sort. Ja, Grete,
du kan si det er sørgelig eller oprørende eller hvad
du vil — men det er sånn. Tror du fru Olsen
vilde selge alt hun hadde for å kunne beholde et
maleri, for eksempel? For at det billedet var mer
enn brød for henne? Men far og jeg kjente en
sånn mann. Får hun litt feber av spenning når
hun åpner en ny diktsamling? Gjør det vondt i
ørene hennes hvis de spiller et stykke for fort eller
langsomt? Kommer det utslett på benene hennes
av ullstrømper? Mister hun matlysten, hvis det
lukter vondt i stuen? Å nei, Grete! Barnebarnene
hennes kan kanskje bli som oss; men vi kan aldri
mer bli som henne! Ikke uten å lide plagene
hennes tidobbelt !»
«Det er stormannsvaner altsammen!» ropte
Grete.
«Ja, det er vaner, og de er blitt blod i oss
gjennem slektledd. Det vil de ikke erkjenne, for
det kan de ikke forstå, de andre.»
«Hovmod !» ropte Grete. «Du har aldri hatt den
sanne prøvelse som du måtte bære alene, Tone,
det er derfor. Og jeg ønsker — ja, jeg ønsker du
må få den før det blir for sent!»
«Takk.»
Tone helte sig tilbake i stolen og lukket øinene.
Grete gikk for vidt mot et sykt menneske. Det
sved under øielokkene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
