Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
67
Men de tok ingen tur rundt øiene i motorbåten.
Det var tryggest ikke.
Hver formiddag kom Johanne på en liten visitt.
«Rasmus er i sånt godt humør om dagen,» sa hun,
«han bare tøiser!» Og selv hadde hun fått nye
skor. De gikk småturer sammen i den øverste
delen av haven hun og Tone — knopper åpnet
sig, mandeltreet blomstret og blusset, de blå gentia-
nene hadde farve som vingene på Giottos engler.
Tone fortalte det til Johanne — talte om Rom og
Assisi, om ungdomsåret i Italia og om alle de rare
kunstnerne faren og hun hadde kjent.
Av og til kom andre visitter, fruer fra byen. De
satt og drakk te i havestuen, de berettet om sine
egne plager og sorger. Kanskje for å hjelpe mig,
tenkte Tone. Og de så sig om, så sig ikke mett
på møblene og hvitbjørnskinnet og sølvet på te-
brettet. «Her er som en drøm, fru Torsen,» sa
oberstinnen. For å opdra mig, likesom Grete,
tenkte Tone.
På kjøkkenet ventet lørdag formiddag de fattige.
De fikk matsedler eller sedler Grete måtte innfri
med penger på kontoret.
Og ved tre-tiden var det rikstelefon fra Elling.
Så var det bare ett døgn til han skulde komme
hjem.
Tone lå oppe på soveværelset og hvilte. Vinduene
stod åpne, formiddagssolen fylte det store rummet
med gyllent lys, hun kunde høre båresangen fra
denne fjorden som aldri tidde; kunde høre é fuglen
også.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
