Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
henne. Aldri skiftet den langsomme røsten hans,
aldri hadde hun sett det velbarberte ansiktet rikke
sig til sinne eller sorg. Ikke engang da han kom
til begravelsen. Ikke engang da hun fortalte man-
nen hadde skutt sig. «Birger tenkte aldri før han
handlet» — det var hvad han sa. Jern-men-
nesket.
Men nå hadde han tatt Rasmus til sig. . .
Hun visste hvad det kunde bety. Det kunde
bety at Elling vilde gjøre Rasmus til arving. Og
følelsen spaltet sig i henne; glede over at Rasmus
kjente det hun selv kjente — gutten slektet på henne!
Der kom Elling Torsen ingen vei! Men samtidig:
Nå går vel Rasmus bort og ødelegger allting for
sig, det vilde ligne ham!
Artikkelen i brevet hadde hun ikke lest. Visste
så vel hvad der stod i den. Det samme sludderet
som i skriveriene hans i Gymnasiastbladet. Ja, det
skulde deilig hjelpe om pøbelen kom til makten!
Men det var somme som kunde fortjene det —
folk som foret dyrene sine med stek!
Med stridende tanker beredte Marianne Torsen
sig til å ta imot sin svoger. Dag efter dag satt hun
i sin beste kjole og ventet på ham.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
