Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92
og skogeieren til høire. Midt imot ham satt den
unge Emil Bergersen, med sitt bleke ansikt og håret
strøket bakover fra pannen, blankt, så lyset fra de
høie stakene speilte sig i det.
Mansgård fortalte en munter historie, mens han
forsiktig balanserte østers efter østers på gaffelen
inn mellem de hvite tennene. Torsen og den unge
mann lo; verten smilte flyktig og sa:
«Jaja, han er kanskje noget narraktig, vår gode
professor. Men han er en dyktig videnskapsmann.»
Elling kastet et skrått blikk til høire; det sol-
brente ansiktet med skyggen av en mustasje på
overleben beholdt uttrykket av gutteaktig kåthet,
en ny østers gled inn mellem tannrekken:
«Ja gubevars. Han er en talentfull narr! Som
overbegavede folk flest. De tilstedeværende und-
tatt, konsul!»
Bergersen senior kremtet, en liten tørr, uvillig
kremt. Han hilste Elling med porter-glasset:
«Velkommen, Torsen.»
Og Elling ranket ryggen og drakk med den
gamle sjef.
Det var et godt ansikt å se inn i — stille, uten
overmot, beskjedent. Det korte hvite fippskjegget
skjulte haken, kinnene hadde en lys, ungdomme-
lig rødme, øinene var trette, men meget klare. Den
blanke issen øket inntrykket av kjølig ro.
«Vi har nok med begavelser heri landet, men vi
har nå ikke så mange kloke folk da, far, — når
vi skal snakke om det.» Emil bøide den tynne
kroppen litt over mot farens side, og det var et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
