Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96
i seilskibenes tid. Beretningen fikk nu og da som
en svip av saga; og mennene som lyttet, med
ansikter røde av vin, dunklet til i øinene, lik gut-
ter som hører eventyr. Men Elling hadde andre
tanker også: Jeg er den eneste her sitter, som
ikke har gått til duket bord som ung, som ikke
har hatt arv å lite på. Og hans eget eventyr seg
innpå og blandet sig med grunnernes, som hadde
skapt firmaet Bergersen & Bergersen. Varmen fra
hodet sank ned gjennem brystet og gjorde det som-
merlig igjen — fikk ordene til å føie sig, da han
i en kort tale takket den ærede vert for en utsøkt
middag.
Likevel var det en lette da kortbordet ved nitiden
blev gjort istand inne i konsulens arbeidsværelse.
Elling var klar over at stemningen hadde skiftet
vel ukontrollert i ham under middagen. Og ennå
lå det som en dirr etsteds bakom de jevne ordene
han sa — en uro på egenhånd. Fremtid eller
ikke i de tankbåtene — nå skulde her spilles
kort! —
Mansgård kjørte ham til hotellet i sin lukkete
Chevrolet. Da de hadde snakket litt om Bergersen
og det nye huset, diskutert bilmerker og streifet
et par andre temaer, snudde Elling sig til mannen
ved rattet:
«Jeg skulde ha med mig en ting hjem til min
kone; men jeg en kloss slik. Kanskje De kunde
gi mig en idé, godseier ?»
Mansgård lo.
«Jeg gir alttid — før i tiden gav jeg alltid Mally
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
