Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
107
sig; men hun blev stående stille og dåret i den
fotsi prakten — noget bortimot de greske skikkel-
sene Alexander fablet om, hadde han måttet tenke.
Takken hennes og de søte ordene hadde han tatt
imot med et stikk av skamkjensle — det kunde
ikke hjelpes. Men langt utover dagen fulgte noget
mildt og lyst — i småstundene mellem forretnings-
snakk og telefonsamtaler kunde det med eit
minne sig.
Enda ved middagen denne første dagen var
Tone bare liv; bordet hadde hun pyntet med alle
havens blomster; og hun fortalte om Gretes besøk,
om visittene hun hadde hatt og andre hendelser
her på Breidablik; om det så var dette tilfellet
med Alexander fikk hun noget pussig ut av sørge-
ligheten: «Du skulde sett ham derute i solskinnet,
Elling, han var kaptein i uvær, skjønner du, og
hele menneskeheten hadde han ombord, og den
skulde han hive på sjøen ved første leilighet, han
som ikke kan ta livet av en flue! Han som er
venn i nøden for hele byen!» Selv fortalte Elling
fra Oslo-turen. Det falt litt tørt, hørte han, efter
alle Tone Maries oplevelser. Og Rasmus satt taus
uten å dra på smilen.
Samme kveld kom reaksjonen — Tone fikk et
av anfallene sine; hun fikk det nede i stuene, og
Elling bar henne op trappen til soveværelset. Det
var mer hårdnakket enn på en tid nu, og vel en
time satt han og støttet henne i sengen. Da det
slaknet og hun fikk mer pust, brukte hun den til
9
å skjelle ut hjertet sitt; han måtte næsten smile.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
