Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VES DE SAGE Eg AE
111
«Tenk jeg kunde, Elling!» —
Et godt stykke utpå sluttet han å ro igjen, lot
båten drive med strømmen. Tone satt bøid, den
ene hånden gled gjennem vannet; det var dam-
blikk, sjøen speilte hele farkosten, Ellings hvite
ermer og panamahatten, hennes egen skikkelse
laget farveflekker, som lekte i uro — vakrere der-
nede enn heroppe.
«Nå er vi midt i hele verden, Elling. Du og
Jeg — altsammen i ring og ring omkring oss til
jordens ende.
. Og alle mennesker syns de er midten,
Elling — og når de slukner, slukner alt. Det er
rart å tenke på, du. Virkelige — virkelige er bare
du og jeg.»
Han hørte bare halvt på henne, fulgte fortenkt
med øinene en annen båt; den kom hitover; det
var Andorsens tjærebredde sjekte. . .
«Kunde du ha lyst å ha sommer et helt år,
Tone Marie?»
Hun tok inn armen og la den våte hånden
mot kinnet.
«Ja takk!» lo hun.
«Det finnes slike steder. Om jeg tok mig fri
et år.»
«Fri et år — du, Elling?»
«Hvis jeg fikk forretningen godt på flott. Små
dagsreiser — det greide du kanskje...» Han så
på henne med øine smale av tanker. — «Om vi
gjorde et kup igjen. . . En ny forretning.»
Han var blitt strammere i det varme ansiktet;
5 saktere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
