Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I TONES HAVE
onsok nærmer sig; dagen glir over i natten og
blir hos sin lyse venn.
Tone lever med haven. En annen har emnet
den til, en elsker av sjeldne trær; men det meste
har hun skapt. Små pakker med frø er kommet
fra fjerne steder, planter har reist hit fra fjell og
lavland, har slått rot i den fine, svarte mulden og
er blitt hjemme. Hun kjenner hver plett, hvert
beger og blad; sitter som fange på verandaen når
hjertet er vanskelig, ser uten å se det som spirer
bakom haugen, blomstene som åpner sig nede ved
gjerdet. «Idag må lupinene ha sprunget ut,» sier
hun til gartnergutten — «gå bort og bind dem op
så vinden ikke knekker dem — bind dem forsiktig
op, de er så nærtagne i stilken.»
Om kvelden står hun litt i havestuedøren før
hun stenger den, tar alt sammen inn i ennå et
langt blikk: farveprakt og bleke, små blomster-
klynger; trær og busker; form og linjer. Verden
er her hos henne, rummes innenfor et gjerde: Al-
penes lave flora, Italias mørke cypress — den evig-
grønne eføien som dekker Englands katedraler,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
