Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
175
den til et ingenting, til et tilfelle, et uhell . .. Lukten
av fru Bjørnegårds hår hadde flyttet sig til Ellings
klær — så sterk var den, så påtrengende — kom
gjennem luften og satte sig fast. Hadde hun ikke
selv vært forvillet av den? Hadde den ikke kvelt
hele havens duft? Satt den kanskje i hennes eget
hår i dette øieblikk?
Uryddige ting hadde hun gjort — dekket ansiktet
med håret, trukket inn den svake em av varmt,
duftløst hår. Ja, hun hadde tendt lyset under skjer-
men på nattbordet og sett på Elling — og sett,
han var som før — som før.
Hvor kommer vissheten fra? Bak bevisstheten
venter den, stiger — bygger sig frem, fra bud,
sinnet har fått — glimt, glemte syner, men gjemt
og samlet av en blind seer langt derinne. Viljeløs
har hun ligget her i mørket og latt det skje.
Maidagen derute på fjorden, Elling og hun i
båten — var det en dag som alle andre dager?
Hadde det ikke heller vært en sistegangs dag...?
Og hadde hun ikke følt det, følt det enda mens
hun og han var alene — alene midt i tilværelsen,
altsammen i ring og ring omkring dem til jordens
ende? Sånn hadde hun følt det, mens minner
fra deres første lykkeår hadde satt hverandre stevne,
som gjaldt det å sanke dem nå, nettop nå .. Hun
hadde sunget for ham, en av de små dumme visene
fra deres ungdom hadde hun sunget; det også hadde
hun gjort og fått kraft til — kalt på ham, drevet
av noget navnløst ... Og da han hadde snakket
til henne om å reise, om å ta sig fri et år, de to
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
