Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
alene der hvor sommeren bor — da hadde noget
i Ellings eget blikk varslet henne — en angst
hadde hun kjent — som hvisket selve dagen, den
skjønne solfylte dagen: dette minuttet er ditt, se
ikke ut over det, rør ikke ved fremtiden!
Alt er farlig. Elling hadde sagt det.
Og de hadde møtt den fremmede kvinnen.
Da hadde alt skiftet og fått nytt ansikt. Da hadde
Elling endret sig og fått nytt ansikt . . . Ungdom;
overskudd — frodighet og uredd kraft hadde møtt
dem i Rosmaris båt. Det hadde brust inn over
dem; over henne selv også. En verden, fylt med
jordens liv; og kom det ikke til henne fra Ellings
egne tanker?
Tone ligger urørlig i mørket; et blendende lys
har henne i sin makt, uspurt må hun tåle det —
lenger inn trenger det, ennå lenger ... Ørsmå
hendelser — en skiftning i mannens røst — et
minespill, et lite smil i munnviken — nu kjeder
det sig til rad og sammenheng. Ikke noget arbeide
mer med småord og påfund for å få Elling til å
smile ... Igår satt han og småsang — både vinter
og sommer siden sist... Om det så er rynken
mellem brynene hans.
Plutselig kommer tårene; på egenhånd flyter de
nedover ansiktet. Ydmykelsen driver dem frem,
følelsen av nederlag brister ut i dem — blind og
godtroende er hun blitt gjort til tåpe, til narr. Hun
gråter som et barn. —
Mørket er det samme; stillheten er som før;
mannen sover trygt og dypt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
