Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
177
Tone sitter overende i sengen. Nå har tross og
harme tatt makten; hun kjens ved dem — det er
gamle uvenner; men innunder dem trenger noget
nytt sig frem; besk og gold som en frosttåke siger
bitterheten for første gang inn over henne. Hun
er blitt gjort urett — en skjendighet er øvet mot
henne. Og så heftig rammer disse tenkte ordene
henne, at hun likesom føres utenfor sig selv, kjen-
ner ophisselsen som på vegne av en syk og hjelpe-
løs ved siden av sig — en ulykkelig, som i mer
enn tyve år har elsket en eneste, gitt ham hele
livet, ofret alt for ham — en skyldfri som er blitt
sviktet og forsmådd av et menneske hun har
hjulpet og støttet i mer enn tyve år. En stor, tung
mann; en kjøpmann i en liten by, med så snever
en synskrets. Måtte lære: dette er skjønnhet; dette
er musikk . . .
Blodet strømmer til hodet på henne; heten av
det brenner mot hånden. Elling, sier det i henne.
Men han er Elling!
Skremt rømmer tanken, vildrer, leter efter ly og
feste. Hun søker hjem til noget — til sin far, sin
ukjente mor — til vennene hun har hatt. Da er
det gått en forandring over dem også, da ser hun
dem som i trollspeil — alle har de tenkt på sig
selv, brukt henne, nyttet henne ut og latt henne
fare!
Har hun ikke levd hele barndommen alene, hos
fremmede, som hadde nok med sitt? Hun var
leketøiet faren hadde i hvilestundene, i feriene, når
han skulde samle krefter til det som var livet for
12 — Nini Roll Anker.
Horten folkebibliotek
REN
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
