Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EE ED r — rer
190
verdipakken med de amerikanske oljepapirene, letnet
det med eit i ham, som løste et problem sig: vågestyk-
ket med denne spekulasjonen bestemte han sig til å
gjøre efter Rose Maries første besøk herinne. Smittet
av hennes freidighet hadde han handlet. Hun skulde
forsvinne av hans liv. Men Tone Marie, forret-
ningen, hjemmet, skulde høste frukten av hennes
korte nærvær. Det ansvaret var han mann for å
bære alene.
Og nok av det! Aksjene fra Statene var kommet,
lå her for øinene på ham. Disse eventyrlige papi-
rene, som stadig steg! Noget steg i Elling Torsen
selv også — den kjente gode følelsen av å kjøre
kvasst og kontrollere farten rådet i ham utover for-
middagen. Da fullmektigen ved ett-tiden kom inn
og meldte at konsul Pitié nettop i telefonen pånytt
hadde avslått firmaets bud på strandlinjen mellem
sjøbodene, smilte han og sa næsten muntert:
«De skulde slått over telefonen til mig, Petter
sen.»
«Konsulen sa utrykkelig at jeg skulde ta imot
beskjeden, skibsreder.»
«Reven! — Går utenom saksen! Men han skal
ikke slippe så lett!» Elling reiste sig og knappet
cheviotjakken. «Jeg tenker jeg stikker ned med
det samme og tar ham på fersk beslutning jeg, —
hvor meget bød vi ham denne gangen?
«Fem tusen.»
«Nå.» Elling sluttet hånden omkring kjakene
og tenkte litt. «Vi kan vel forsvare å legge på et
par hundre, Pettersen?»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
