Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204
«Hvåd vil De gjøre da, Torsen, hvis vi ikke
finner papirene?»
«Melde det til politiet,» svarte Elling kort.
Grete lukket øinene. Hun bad en kort bønn
om at det ikke måtte skje. Så forlot hun endelig
sjefskontoret.
Hilda Sommer hadde ikke lagt merke til nogen
papirer på skrivebordet. Da hun så skibsrederen
komme ut av konsul Pitié’s gatedør, hadde hun
båret tebrettet hit inn; hun var akkurat tilbake
på plassen sin, da sjefen gikk gjennem fullmekti-
gens værelse. Men såvidt hun husket, hadde det
ikke ligget nogen bunke med tykke ark i veien
for brettet . . . «Naturligvis kan jeg ikke avlegge
ed på det,» sa hun og så på Elling med sine pene,
kvinnelige øine. «Nei, det kan jeg aldri i verden,
og det sier Pettersen ingen kan forlange av mig
heller, skibsreder!»
Elling Torsen var enig med Pettersen.
«All right,» sa han. «Vil De be min brorsønn
komme inn til mig, frøken Sommer.»
Da Rasmus hadde lukket døren omhyggelig efter
sig — da gutten kom frem imot ham der han nå
satt i skinnsofaen ved kontorets indre vegg, slo
det Elling for første gang at Rasmus brådde på
sin far også ... Ansikts-laget, de høie kinnbenene
var morens; men munnens djerve bue og det halv-
dunkle, fiendtlige blikket under øiefrynsene kjen-
tes han plutselig ved. Og så brått kom et minne,
at han blev ved å se inn i det et lite minutt før
han brøt stillheten. Han og Birger — han og den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
