Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
267
Innerst inne fra; for innerst inne hadde hun selv
kjentes ved det fremmedordet . ..
— Tone har sittet urørlig i sofakroken i Ellings
tomme værelse; nå reiser hun sig og går bort til
vinduet. Det regner i dag, men ruten står åpen —
regnet er lunkent og stillferdig, luften herinne er
varm. Haven tar imot væten; den dufter.
Hun blir stående, hun truer sig til å følge dråpene,
som lydløst glir nedover villvinens flikete blader
og faller mot singelen, hun leter ut de nyutsprungne
rosene nede på plenene: Noget vil frem bak pan-
nep, men hun holder imot . . . Da møtes det med
det hun ser — blomstene, bedene — «det kost-
bare anlegget» som presten kalte det. Hennes have.
Røst blander sig med røst, det spør og det svarer,
legemet hennes svaier litt, hun må støtte sig mot
karmen.
Hvorfor flyttet de hit? Hvorfor fikk hun Elling
ut av leiligheten i byen? For hans egen skyld!
For at det skulde bli høit under taket, for at det
skulde blomstre omkring huset — «en fin verden».
For Ellings skyld . .. Det hadde hun ment. For
det var det fordelaktig for henne å mene. Å, den
fæle ungkarsleiligheten hans, som ikke hun engang
kunde få skikk på! .
Stykkene hun spilte for ham? Bøkene hun leste
høit for ham? For hans skyld? For at det skulde
blomstre litt i ham også! For hans skyld, hun
hadde ment det, for det trengte hun å mene; uten
versene og musikken blev det for øde her ...
En ny elskov hadde hun lært ham. Prøvd å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
