Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
299
den klare, høie kvinnestemmen si det, visste hun
det var en avskjedsvisitt hun skulde ta imot.
Rosmari måtte bøie hodet bakover der hun stod
litt lavere enn Tone og rakte hånden frem til hil-
sen. Lyset tok ut det gylne i det gråbrune øinene,
lebene skilte sig over de hvite tennene, kinnbuen
fikk en kontur av glans — de var de ørsmå, fine
dunene som fanget lyset, de også. Tone så det alt
sammen — så hvordan sommer og sol og lykke
hadde gjort dette uregelmessige ansiktet nytt.
«Vi kommer vel ikke for tidlig, fru Torsen? Men
vi måtte ta Breidablik først — vi skal helt ut til
Ødegårds på Tangen — og siden til alle i byen
og takke for oss. Folk har vært så storveis snilde
mot oss — men tar du ikke luen av dig da, guiie-
bass? Si pent goddag til fru Torsen! Bamse —
nei, med høire hånd vel.»
«Goddag,» sa Tone — «goddag, Guttorm og Bamse.
Kom inn i stuen, værsågod, fru Bjørnegård — det
er for kjølig å sitte ute. Nei, gå bare først, gutter!»
Så rappet de sig inn i huset hakk i hæl på mo-
ren; rødkinnet, solhvite i luggen, med brune, op-
skrubbede legger over halvstrømpene. En liten ver-
den av liv ...
Da hun hadde fått dem til sæte inne i Ellings
rum. — «Men bare et øieblikk, fru Torsen!» —
gikk Tone bort til ringeapparatet ved døren for å
få fatt på Ellen. En liten utsettelse . . . Hun blev
ved å holde fingren på knappen. Denne moren,
dette åpne, muntre ansiktet, i uavlatelig kontakt
med barnene ; det var henne — men det var henne...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
