Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
venter på mars måned og solen; Daniel Moan
er ikke den eneste, som sover kleint.
Skoft og kortspill; matstreik. Ingeniørene har
nyver mellem brynene — lyset øker, utvinningen
går ned. Kinoen står tom, presten preker for
halvfylt kirke — arbeiderne driver gatelangs i
døgnlang skumring, de klager på provianten, på
gruben, på handelsboden, dropseslumpen er gåen,
sjøl veit om tobakken rekker ... De speider
sydover, fordervelig til sol, som ikke kan dra
sig op — fanken til land, er her værendes?
Det er påkjenning for allting, et ménløst ord
faller, menn ryker op og kjegler for mindre.
Er en stormann død i Norge? Står en by i
luer? La storfolk krepere og Norge inderlig
brenne, idag skal vi ha kveite til middagsmat,
halvårsgammel kveite, har du smakt ferskt banke*
kjøtt med dram til for hundre år siden, gutt?
Jeg legger mig ner et døgn eller to, sjefen har
fått adressen min!
Daniel har vært på nattskift; han får dagar*
beide igjen. Det er mandag, søndagen var regn*
tykk, han er urven og sent ute, han har ski på
benene og stryker ivei, setter ut for bakken mot
myren og glor ned. Da kommer han ut av
noget, inni noget . . . Han klipper med ørnene
og våkner til. Sneen er tendt. Med skiene
tvers skurer han ut på myren og bråstanser,
snur sig mot syd og stirrer.
Breen blomstrer. Roserød ligger breen —
mildhet og lys. Solrøde uten sol — en brem av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
