- Project Runeberg -  Vi tre i hytten /
4

(1911) [MARC] [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ansigt og stor mund. Ikke spor pen — og
ændda er hun pen. Hun har det, som folk
kalder charme. Det stikker bare i det, at hun
smiler saa forfærdelig pent. Det er likesom
Dorthe Bolt gir den, hun smiler til, en morsom
present. Det er virkelig sandt, saadan føles det.

Susanna er høi og likesom elegant. Hun
har svært fine øienbryn, altsammen er som det
skal være i ansigtet paa Susanna, regelret og
fint. Men ingen biir glad, naar hun smiler.

Mig kjender dere jo litet gran. Jeg har
ikke forandret mig det mindste. Jeg gaar like
stygt, som jeg har gjort, hører jeg. Vagger
og heiser paa mig. Men det er noget, jeg har
arvet, for hele mors slegt gaar likedan. Og
da vilde det jo være et mirakel, om jeg skulde
gaa pent.

Altsaa der gik vi.

Og der kom hun, prestedatteren oppe fra
fjeldbygden, over paa den anden side av gaten.
Vi hadde gaat paa kursus sammen med hende,
men ellers kjendte vi hende ikke.

Hun havde svært, fett haar, som laa hende
langt nedover ørene under en fjong hat. Øinene
var rare, ligesom saa vaakne, og huden uren
og mørk. Hun var pyntet ogsaa, men det
passet ikke til hende.

Med én gang slog det mig: Hun, som er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 04:18:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/treihytten/0010.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free