Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
!
x
Tre dage efter landturen indfandt fru Bitjugov sig
ventet hos Nadjesjda, og uten at ta av sig eller hilse
aa hende, grep hun begge hendes hænder, trykket
ende til sit bryst og sa i sterk bevægelse:
— Dyrebare veninde, jeg er som rammet av lynet.
7or kjære, sympatiske doktor meddelte igaar min niand,
t Deres egtefælle er avgaat ved døden. Dyrebare
eninde, sig om det virkelig er sandt?
— Ja, det er sandt, svarte Nadjesjda.
— Det er skrækkelig, dyrebare veninde. Det er al*
eles forfærdelig. Deres mand var sikkert et sjeldent
g i alle henseender fortræffelig menneske.
I Maria Konstantinovnas ansigt vimret alle træk og
;njer, som om hun hist og her og overalt i ansigtet
lev prikket med fine og usynlige naale, og hun smilte
ott og utbrot i aandeløs ekstase:
— Men saa er De jo fri, dyrebare veninde. Saa kan
)e jo holde hodet høit og se publikum dristig i øinenel
’ra nu av velsigner baade Gud og mennesker Deres
orhold til Ivan Andréjitsj. Det er jo hendvende!
eg skjælver av fryd, dyrebare veninde, jeg skulde sim*
>elthen gjerne ville være Deres brudepike. Min gode
Alexandrovitsj og jeg har bestandig været al?
leies forgapet i Dem, saa jeg er sikker paa, at De vil
illate os at velsigne Deres rene og lovformelige for?
jindelse. Naar tænker De, vielsen vil finde sted?
— Vielse, sa Nadjesjda Fjodorovna og gjorde sine
lænder fri. Det har jeg siet ikke tænkt paa endnu.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>