- Project Runeberg -  En tvekamp /
79

(1915) [MARC] Author: Anton Tjechov Translator: Nils Kjær
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

7 9
EN TVEKAxMP
pperne krampagtig mellem sine fingre. Han saa de
Lclres forbausede blikke, Samoilenkos alvorlige og for*
rækkede ansigt og zoologens kolde spottende øine.
an forstod, at han hadde et hysterisk anfald.
— Aa, for en skjændsel. Slikt hadde — —
Man tok ham under armen, støttet hans hode bakfrå
y førte ham ind i soveværelset. Der blinket et glas
>r hans øine og klirret mot hans tænder, våndet randt
im nedover brystet. Det var et litet værelse med to
:nger ved siden av hverandre med snehvite tepper.
San kastet sig tvers over Gem og hulket.
— Saa, vær nu bare rolig, sa Samoilenko. Slikt kan
>rekomme. Slikt forekommer ikke saa sjelden.
Frysende av angst og skjælvende over hele kroppen
:od Nadjesjda ved sengen. Hun hadde en forutfølelse
v noget skrækkelig og spurte uavladelig: Men kjære,
vad er det, som feiler dig? For Guds skyld, si hvad
et er!
— Kanske Kirilin har skrevet til ham, tænkte hun.
— Det er ingenting, sa Lajevski og lo og graat paa
n. gang. Gaa fra mig, min elskede.
Hans ansigt uttrykte hverken hat eller avsky. Gud?
kelov, han visste ingenting.
Nadjesjda Fjodorovna blev rolig og gik ind i daglige
tuen.
— Det gaar nok snart over, sa fru Bitjugov trøstende.
’lændene er likesaa svake som vi kvinder. Og netop
lu gjennemlever baade De og han en krise. Det er
aa forstaaelig. Sæt Dem her, kjære, og la os snakke
ammen.
— Nei, jeg er ikke istand til det, sa Nadjesjda og
yttet efter Lajevskis hulken i sideværelset. Jeg føler
nig ikke vel. Hvis jeg maa faa lov, vil jeg helst gaa
ljem.
— Men kjære veninde, sa Maria Konstantinovna for*
krækket. De kan da ikke tro, De faar lov til at gaa,
ør De har spist.
Jeg har det saa ondt, hvisket Nadjesjda og holdt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 04:28:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tvekamp/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free