- Project Runeberg -  En tvekamp /
109

(1915) [MARC] Author: Anton Tjechov Translator: Nils Kjær
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

109
EN TVEKAMP
verandre, som om de vilde si: hvad er vi egentlig
ommet for, og hvad skal vi ta os til?
— Jeg antar, mine herrer, at vi ikke behøver at gaa
snger, sa Sjesjkovski. Dette er jo en bra plads.
—• Javisst, javisst, istemte von Koren.
Doktor Ustimovitsj slentret frem og tilbake, saa vendte
lan sig pludselig til Lajevski og sa halvhøit:
— De kjender formodentlig ikke til mine betingelser.
ivert parti betaler mig altsaa femten rubler, og i til*
ælde av den ene duellants død betaler den overlevence
nig tredive.
Lajevski hadde flere ganger været sammen med denne
nand, men nu la han for første gang merke tii hans
;rumsete øine, hans tætte knebelsbart og tykke hals.
3et var jo ingen !æge, men en aagerkarl; hans aande
>adde en motbydelig, raatten lugt.
— Gud i himmelen, hvilke mennesker findes der ikke i
verdenl tænkte Lajevski og svarte kort:
— Javel.
Doktoren nikket og drev videre, frem og tilbake.
AJlesammen følte de, at det nu var paa tide at begynde
dler fuldføre det, de hadde begyndt. Men de gjorde
kverken det ene eller det andet, de vedblev bare at
staa og gaa og røke.
De unge officerer besaa opmerksomt sine uniforms*
frakker, glattet paa ærmene, skjert brystet frem og rettet
paa knappene og optraadte idetheletat som om de var
kommet paa bal og skulde danse. Sjesjkovski gik hen
til dem og sa sagte:
— Mine herrer, vi maa endelig prøve at forhindre
denne meningsløse og avskyelige duel. Vi maa faa dem
forsonet.
Han rødrnet og fortsatte: Inat kom Kirilin til mig
og beklaget sig over, at Lajevski igaaraftes hadde over*
rasket ham sammen med N adjesj da Fjodorovna.
~Ja det har vi hørt, sa Boiko.
—Nu javel, De kan seiv se, at Lajevski ryster paa
hænderne. Han kan neppe løfte en pistol, end si sigte.
\t slaas med ham er likesaa umenneskelig som at slaas

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 04:28:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tvekamp/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free