- Project Runeberg -  En tvekamp /
120

(1915) [MARC] Author: Anton Tjechov Translator: Nils Kjær
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

120 ANTON TSJSKOV
— Vanja, her staar Nikolai Vassiljevitsj og vilde gjerne
si farvel til dig, sa Samoilenko. — Han reiser nu straks
med dampbaaten.
Lajevski reiste sig og gik ut og aapnet gangdøren.
De tre venner traadte ind.
— Jeg skal bare hefte Dem et eneste minut, sa
zoologen og spændte galosjerne av sig i forstuen. Han
angret allerede paa, at han hadde git efter for sine følel*
ser og var kommen uindbuden. jeg kommer tii at bli
forlegen, tænkte han, og det er for dumt.
— Undskyld at jeg forstyrrer, sa han og traadte ind
i værelset med Lajevski, men siden jeg skulde reise,
vilde jeg gjerne ta avsked med Dem. Gud vet, om vi
nogengang faar se hverandre igjen.
— Det var jo meget elskværdig av Dem, sa Lajevski,
idet han vimset forlegen omkring og såtte frem stoler
for gjesterne.
— Gid jeg ialfald var gaat herind alene, tænkte von
Koren; saa strammet han sig op og sa med fast stemme:
De maa ikke bære nag til mig, Ivan Andreivitsj. At
glemme hvad der er skedd er ganske visst umulig; dti
var for sørgelig, og jeg er heller ikke kommen her for
at be Dem om foriadelse eller for at forsikre, zt jeg var
uten skyld. Det er sandt, at jeg har miskjendt Dem,
men et menneske snubler " ogsaa paa slette
marken. Det er nu engang menneskets lod: tar man
ikke feil i hovedsaken, saa tar man feil i enkeltheterne.
Hele sandheten kjender ingen.
— Nei, ingen kjender sandheten, istemte Lajevski.
— Nuvel, ha det godt. Gud være med Dem.
Von Koren rakte Lajevski haanden og bukket dypt.
— Bær ikke nag til mig, gjentok han. Hiis Deres
frue og si det gjør mig oprigtig ondt, at jeg ikke per*
sonlig faar bevidne hende min høiagtelse.
— Hun er hjemme.
Lajevski gik hen og aapnet en dør og ropte ind i
det andet værelse:
— Nadjesjda, hr. von Koren vil gjerne si farvel
til dig.
r

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 04:28:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tvekamp/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free