- Project Runeberg -  Ungdomsskulen i Norge i 50 aar 1864-1914 /
8

(1914) [MARC] [MARC] Author: Haakon Aasvejen, Rasmus Stauri
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Folkhøgskulen - Dei grunnleggjande skular

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

bygd som det var i Gausdal i desse aari. At
det maatte verta strid der so mange slike var
samla i ei stridstid som den i 70- og 80-aari,
er sjølvsagt. Dei store møte paa Sagatun og
Vonheim og folkemøti paa Veslehamar, som i
mange aar var møtestad for desse 2 skular,
gjekk det ord um over heile landet. Vonheim
folkehøgskule var igang til 1896.

I Trøndelag skipa Lars Bentsen og Hans
Foosnæs
— den fyrste elev fraa Vallekilde i
Danmark, den andre fraa Sagatun — ein
folkehøgskule paa garden Huseby i Stjørdalen i
1868. I mange aar utover var der ei sterk
rørsle ogso i bygdene nordanfjells. Millom
dei som anten fekk skular igang eller hjelpte
til paa andre maatar i Trøndelag, maa desse
nemnast: Hans Brun, Fredrik og Hans
Wexelsen, Anders Reitan, Hans Storeng,
Daniel Sæter, Olaf Rost, O. K Kuløy
og V. A.
Wexelsen.
Skulane var i lang tid paa flytjing
fraa bygd til bygd, so ein fast samlingsstad
kunde det ikkje godt verta her soleis som
Sagatun og Vonheim. Flytjande skular har
den fyremun at dei har lettare for aa koma
nærare inn til folket i dei ymse bygder, og
dette at dei her i so mange aar var paa ymse
stader, var sikkert ein av grunnane til at
folkehøgskulen fekk so godt og sikkert feste
nordanfjells.

Foosnæs skilde lag med Bentsen i 1872
og reiste no i mange aar ikring i bygdene og
heldt folkehøgskule, ofte kurser paa berre 3
maanader. Han var i Vefsen, Overhalla, Grong,
Beitstaden og Inderøya. Etter han overtok
farsgarden i 1876, heldt han skule der, men
kom no upp i so mykje anna arbeid —
kommunalt og politisk — at han maatte leggja
skulen ned i 1880. Bentsen kom og med i
det politiske liv, som drog honom burt fraa
skulen. O. K. Kuløy som tok romet efter
honom, var paa fleire stader, til skulen vart
fast paa Sund, Inderøya, i 1900.

I 1873 opna Viggo Ullmann ein
folkehøgskule i Austre Moland i Nedenes, flutte
seinare til Landvik ved Grimstad, der vener av
skulen bygde hus paa Vigmarken (uppkalla
etter Ole Vig). Men daa det synte seg at
det vart for mange vanskar her, reiste Ullmann
til Telemark der Arvesen hadde halde skule
ei kort tid, var med skulen i fleire bygder til
den vart fast i Seljord i 1880.

I det desse fyrste høgskulemenn tala og
skreiv, vil ein finna grunntankane for det som
seinare har vokse seg fram paa
folkehøgskulen sitt umraade, og for ein stor del paa det
kristelege, politiske og sociale og. Alle dei
som sidan kom med, har paa ein eller annan
maate vore paaverka av dei menn som stod i
striden desse fyrste aari.

Anker og Arvesen var forkynnarar paa det
kristelege umraade, serleg daa den siste i den
tid han styrde »Kirkeligt Folkeblad«. Sagatun
var samlingsstaden for dei fremste i dette
folkelege og politiske frigjeringsarbeid. Bjørnson
og Jonas Lie sette store voner til dette
arbeidet, som dei heilt var med i og skreiv fagre
kvad um. Mykje av det beste som vart skrive
i den tid, heng saman med det vaarvêr som
daa gjekk over landet.

Det var eit arbeid som baade reiv ned
og bygde upp. Jonas Lie skreiv til Arvesen
i 1890:

Saa sank det forroste
forpugede gamle,
som alt det bemoste
og gamle maa ramle –
for vaarlivets magter,
som sprat der i solen,
mens aarskuld paa aarskuld
blev aandsvakt i skolen.

Den kamp kaldes fager
med saar og med minder
nu staar der en ager
omkring dig og skinner,
og arvesølv nu i
oplysningens tempel,
der ligger med Ankers
og Arvesens stempel.


Christopher Bruun var ikkje samd med
Grundtvig i hans kyrkjelege syn; men den
grundtvigske sjæle- og uppfostringslæra hadde
han tileigna seg so heilt, at til denne dag har
ingen i nordlandi gjeve ei klaarare og betre
utgreiding um desse ting enn Bruun i sitt
hovudverk »Folkelige Grundtanker«. Hans
stilling til desse spursmaal gjorde at han fekk
alle av den gamle skulen mot seg. At han
var den fyrste norske høgskulemann som klaart
og utan avslag sette kravet um det norske

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:03:27 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ungdomskul/0010.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free