- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
96

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - Brusen ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

96 Brusen — Bryst.
ledlig), vakne (2: Vaagne), levne(i),
*skjærre, «last, esast, koke over, fare
op ; (f. @. om Dril) kvese(i) : (gaa over
Bredderne), gjojse, gjejve; (strMme i
Legemet), yre. vv. vrinss, d: Brusen.
Som let bruser op, skjærre-sinna(d).
Jfr. Hastmodig.
Brusen (susende Lyd), o’s, in., sjoding, soj
ding, f., tS’t(o), n., tjoting, f. Jfr. *ase.
Se Bruse.
Brusende, *o’s, sjodande. Han kom sj.,
d: han kom lpbende i fuld Fart.
Brushane, se Brushoved.
Brnshoved, as, n., asn, n., ose, f., «le, f.
(olle), ose-kop, m., ose-kotle, f., *ra’s-k.;
også 82up-^r/te (2: KjErnemelksgryde,
forbi det Slags Melk let loger over).
jfr. Fare oft og Hidsig.
Brusk, brask, m., brjosk (brosk). Gl. n.
brjésk, n. Sy. brosk. 25ntffett under
Brystbenet", skivre, f., skjeldre, f., 3:
Nruslftladen i nederste Del af Brystet".
Jfr. B^Xlvin^(arne), d: Ribbenenes for
reste Kant".
Brnslllgtig, broskot (brjoskot).
SSruéque, våldsom, ustyrlig, sint? vil’?
vond? morsk? kort, frastøtende, bisk
(for bitsk). H. P. S. Jfr. Narst.
Brutal, våldsom, grov, rå. Er b., er en
talper, uopdragen, hård-håndet (H. D.),
"°Qar6>s2en^6, -fisken, -iiZen^t. Jfr. Vold
som.
Brutalitet, grovhet, råhet (fæiskhet), hard
fang, n., hardlejk, m.; (T^lperagtighed),
grovskap, m., nautefærd, f.
85rttt(t)0, egtl. rå, uren; her: uten fradrag.
B. — Netto, rå— ren (H. P
. S.) el. uten
fradrag — med fr.? S.=@et>Utfit, *%Vfi>
tlkgt, den samlede intægt (uten fradrag
av omkostninger), rå el. uren vinning,
in-tækt?; blandet? *samfængd (?), mots.
Netto°Gev., -Indtoegt, D: ren vinning,
ren intækt. Ss.=2soerbi (av en vare), dens
fulle kostende ; alle utgifter tillagt kape
summen. B.- — Netts-Bcegt, rå-vægt —
ren-vægt? (rå om det farste, ænnu var
lieMe6e — ren om det rensede, arbejdede).
Bryde (broette), *drvte, *dl«te (br^ote,
*br)»te. *brote) (1.M.); brate(o): (Lo
ven. Freden, sit Ord), *biyte; (vende,
vride om), bryte, brajte (— *blNtte,
brigde). N. Med Ett, bryte lag med
ejn. N. Ij)s, smælle (-smal’; »det smal
med nordvesten»), vakne (ar), levne(i’),
smikkast. Jfr. Bruse op. N. op lægge
i vej, *1. avstad, *fare (av-sta’?). B.
(vride, stide) paa noget, bråke(o), *bmkte,
Dy. bråk(o), n., brukting. B. paa
(prange, vride), *brængje. Dy. brængje,
f., (v)rængsle, f., 2 : forbrcengt Stilling,
Klemme, Knibe". B. ud (fiyde, rinde),
stokke (-sto’k) -. »det Btok sveiten». Bry
dts, *rivast, *dragast (*fang-d.), *haldast,
*bændast, *takast, ta’ tak. ©øm føtt
brydes, *brytande. En, som gjerne vil
b., rev-hest(i’), -ulv, -fant. Jfr. rev-mær,
-bikkje, *slags-kjæmpe, *slås’-kjæmpe.
Sy. slagskampe.
Vrydelyften, rev-sjuk; revsam.
Bryder(?), brjotar (brytar) : stejn-brjotar,
berge-brytar ; ( En, som farer larmende
og uforsigtig frem"), brjo’t, m.; bråt
hest (o), trusk, m.
Bryderi, bry, m. (sy. bry), plunder, n.
Jfr. Besvcer.
Brydning, 1. taksmål (av takast, o : 6rb,be§),
*talc, n., *fan^-, *lV33e’talc, *clra^sinal,
rev»Blcap(i’), rivin^(i’), rivstin^, f.; *brjo
ting, *bænding, *brålt(o), n. 2. (Knus
ning), trasking, f.; (Vending), bl»jt, m.;
(besvcrrlig Fremkomst), brojte, n. Nryd
ning (Meningsforffjel, Strid), rivning,
gnidning, *gneking(i). Sammenkomst
til 8., riv-stæmne (i), f.
Bryg, en, *bryg, n. (brug’). 25. hvorved
formeget Dl brygges as et vist Maal
Mlllt, for stort etter-talc, n., for stor
etter-tåke(o), f.
Brygge, at, bryggje (bragge), ar.
Brygge, en, bryggje, f. B.°Ende, bryggje
spor(d), m.
Brygger, *bryggjar.
Bryggeri, bryggjar-værk (1.M.). b.-hus
(brygger-hus). Bryggerhus fik da sin
forste tydning igen.
Bryggerkar, bryggje-kjær(e), m., -botte(y),
f., -hålk(o), m., -så, m.; gange-kjær, n.,
gi’l-kar, n., gi’l-så, m.
Bryggers, eldhus, n. (eldus, ellus).
NrygNMg, *bryggjing, *brygning; bryg, n.
Bryllup, dru6-laup, n., *drvl-lauli.
Bryllupsgave, båds-gåve (o-o), f.
Bryn, *brun, f., drat(o), n., ror (f., o:
Kant), Mk. augne-brun (ikke -bryn).
Nrynde, brune, m., eld, m., brand, m.;
hete(i), l. Jfr. Brunst, Geilhed; Siben
stab.
Bryne(Hvcessesten,Brynesten),l>rvne,n.(^l.n.
bryni, m.), kvate, m., kva’t’steM (kva’-s.),
strak (o), n. ; (fin),hejn, m. Mk. *bryne-berg
el. -grjot, o : Brynemllterie ; Klippe, hvoraf
Bryner udhugges, *hejne-berg; *bryne
stok, -but, iu., -holk, m., også kalt,
skålp(o), m., og strump, m., 2: Balg,
Stede (Trcrflaste), som Slaattemanden
b<er sit Bryne i; (at) bryne, hejne (ar),
2: hvcesse med N., «brvuin^, dr/nzl, f.,
brynsle, f. Jfr. Hvcrsse.
Brynje, *brynje.
Brysom, *blVsain, «plundersam.
Bryst, brost (brost, brjost, brjost, n. [gl. n.
brjést, «v. brost]); bringe, f. (gl. n.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0138.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free