- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
115

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - Defension ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Defension — Deklamation. 115
skad’ (o: skadet), *avstybba(d) ; (Vog,
Skrift), u-hel, *sund, istykker. (Uhejl i
* er=usund). *Bråt, o (0: Brudstykke),
i sammens, med navneord : dok-drat,
klokke-, rokke-, Btol’drat, o: d. Bog
05v., som ikke er i stand, mots. kom
plet (Bog), jfr. *veil, motsat *ne^l. Jfr.
Incomplet, BrMcrldig.
Defension, væra, værje, forsvar.
Defensiv, (av)værgende, værnende. DefeN
siven, forsvaret, forsvars-striden.
Defensor, forsvarer, vN^e; tals-lnan.
Deficit (eg. : det mangler), skort, m., under
skud («underbalance») ; under-tallighet ?
(mots. overtallighet), vanting, f. Se De
fekt og Mangel, Underbalanse, Under
fi<rb.
Pefigurere, skæmme, *skamføTe, s"kamfærde,
(-fare, -fere, ar), *vanskape, *lyte. D—t,
styg, vanskapt, lyta(d), også lyt’, *skam
førd (skamferad, skamfaren), skæmmet.
Defile, skar, n., trang, m.; hul-vej, (d.). Se
Pas.
Defilere (gaa i smale Rakker), gå man for
man, »gågåsegang«; (som Ved MMstring),
gå igennem, gå en for en?
Definere, sær-mærke (Lm.), avmærke (G.
A. K.), av- el. omgrænse? fastsætte (et
begrep, hvad noget er).
Desinition, sær-mærking ? avgræns(n)ing,
av-mærkelse (avmærking)? Jfr. For
klaring.
Definitiv, avgerende, endelig (avgjort),
uigenkaldelig.
Deflogifticeret (Defthl—), av-drZent (2. vin),
utbrænt (skilt ved det brænbare). D. Lnst,
av- el. ut-brænt 1., ren 1., livs-luft.
Destogiftifl, utændelig, übrænnelig.
Deform, misdannet, vanskapt, stv^.
Deformere, *lyte, *skæmmeut, *vanskape.
Deformitet, styghet, vanskapthet.
25efraItbant, sviker?, »snyter«, tol-sviker?;
KaBsetvv. Jfr. Bedrager.
Defrandation, svik, tol-svik, kasse-s.? kasse
tyveri; (©mg^anbel), l»jn-handel? (i
likhet med løjn-mete; n., -råd, n.,
-væg(e), m.).
Degags, fri, tvangsløs, utvungen; let;
myg.
Degerllttvn, »vanslægting«, 2>ut-arting«,
værsning, f. ( Forvcrrrelse").
Degenerere, "°vNlsne (o: bli værre). Jfr.
llbarte, Vansicrgte.
Degn, klokker, Kilke-3an3er, 10132N3er.
Degout, avsmak, van-smak, motbydelighet,
lede, lejdende, n.
DegVNtant, motbydelig, lej, *lej-voren,
usmakelig.
Degouts, le^ av (ad), Ke6 av (ad), ini3
likende.
Degrahere, tlvtte ne 6(inot3. f. op, Boill i sn
skole), sætte ned; nedværdige. Degra
deret, *underkomen ? (o : kommen ien
lavere Stilling, afhoengig, ufri").
Dei(g), 6e)3, f. (og m.), grjon, n. (grøn),
knåde(o), f. (d’er alle baka’ av same
knåde); (3tøre), mauk, n. D. til et
Br?d, grjon-æmne, e (gren-æ.). Scette
P
., *grjone. Deigen holder ikke sam
men, *dejgen vil ikke kake seg el ka
kast. Deig (Adj.; gl. n. deigr), btød.
Deigtandet, *sårtænt.
Deigtrng, knådtrag, n. (o-o), kna(de)trug,
baune, f.
Deilig, *ve’n (vZen), *sn, "la^er, *BNII.
pæn, *fri(d), vakker (nt. Wacker). Mener
en ved deilig" en li»j grad, kan det
hete *nav-, altså nau-fin, -fager, -vakker.
Seine, sætte dejg, *grjone.
Deise, falle (efter slingring).
Deisme, naturlig gudstro el. «religion*
(av fornuftgrunner, mots. kristendom el.
dog apendaiin^ztro, o : ©U^ranaturas
lisme). Jfr. Theisme, tro på en (zelv
gjort) gud, mots. tro på ingen gud,
Atheisme. Herav Deist, fritænker, mots.
Slt^eift, gudnægter.
Dejeune(r) (dis-jejunium, Ophcevelse af
Fllste), «fro«-kost,dagvær(d), *føre-dagverd
(fyredugurX åbi’t, m., åbete(i), m., morgon
mål, n. D. DllNfant, morgen-gæstebud
med dans.
Dejeunere, *Zete (e) (»spise«) mor^eninal,
*6a^vei<le (6c>^uie, 6u^uie).
De jure, se de facto.
Detllde, en tier? et ti? (jfr. et »deger«, om
ti huder) ; (for Uge), ti-ddgn. Fr. H.
Dekadente, forfal’, avtagende, nedgående,
tildake-^an^, avvælde (H. D.), fjær-ta’p
(H. D., eg. om fugl), av-ælde (e), f.,
o : fsrfalden, fir^belig Tilstand". «*koine
i avZel6e«. Da H. D.s avvZel6e skal
være et »norsk folkeord«, er det neppe
annet end av-ælde, f., men som I. A. ut
leder av alder, ikke av vZelde.
Dekaeder, ti-side el. -flate ? Jfr. tikant, I :
som har ti kanter.
Dekagon, tikant.
Dcilllere (ital.), avtale i vseg^t, Bvin6e in,
minke, Bvine(i’), ar; tvZere (-tval’). Jfr.
Svinde.
Detalo, vNLt-ininKinx. /fl. Indsvinding.
! Dekalog, 6e ti du6.
Dekanns, folinan (e^. for ti), le6er?
Dekapitering, liaig-liu^in^.
Dekatere (Klcrde ved Damp), wve (6e>,
kl«jpe (-te) (2: f 2til at krype). /fl.
Krympe.
Deklamation, 1. mundtligt « foredrag», vel
talenhetsevelser, foredrags -kunst ; 2.
overdrivelse, rynje, f., rynjing, f., store

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free