- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
121

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - Despekt ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Despekt — Detention. 121
vil, d. e., som er forlrilbet i Dagereg
ningen", ikke vet, hvad dag det er.
H. D. har og hav-, mark-, sne-, sted
vil(d) (at man ikke ved, hvor på havet
el. marke» osv. man er; være på vilstrå,
ikke kænne lej(d)a; galvendt. H. D.
Se Orientere.
Despekt, foragt, vanære, ringe-agt, van
ærleg medfærd. Jfr. Bestjcrmmelse ; Haan.
Desperat, håpløs, motst(j)ålen, *hug-stålen,
o, hug-sprængd, opgiven (*opgjæv, u);
vanvittig, *galen.
Despot l,,Slaveherre", Trcelh.), selvråder
(el. -rådende?), enestyrer, selv»hersker«
(H. D.), magt-herre (H. P. S.), vålds
herre, hard-styrar. Lm. Ueg.: slave
hålder.
Despoti, »slave«-, træl-herredømme ? hard
styre (Lm.); magt-herredømme, -vælde.
H. P
. S. Despoti — despotisk Stat,
»slave-rike« ? træl-rike?; (billeblig), fange
bur? fangenskap? tukthus?
Despotisk, selv-rådende? egenmægtig; hård;
*ejnrådig, -råden (gl. n. einrådr, o : egen
ftnbig) ; magt-vældig, -rådende, -styrende ?
<©tat), ejn-styrd. Lm. Jfr. Absolut.
Despotisme, egenrådigt styre. Se Despoti.
Deesein, agt, tanke, ejemed. A dessein,
med vilje, »med flid«, *med maka’ råd.
Dessert, efter-mat, -ret (Fædrel., n.), -mål
tid? tur-mat, m. (som spises efter hoved
måltidet), efter.^ost (H. P
. 8.), kræs
(H. D.). I * krås, f. (o: Lcetkerhed,
delikat Ret"), efterkrås? atpå-slik, m. Lm.
Jfr. Lcekker-^
Dessin, tegning, grun-ris, mønster.
Dessinatyr, kort-tegner el. -mester. H. P
. 3.
Destillat, -lation (lering), -lator, -lere
(stilla = Draabe) Navn for disse fore
stillinger kunde kanske myntes av ordet
*dråple, av dråpe(o). Dråple er =
dryVVe (fmaat): »det dråpler*. Men
dråpevis tilvirkning hører netop Destilla
tionen til. Altså: at dråple for destillere,
dråpler for Destillater, dråpling for De
stillation, avdråpling for Destillat? (o :
det, som dråpevis er utdraget av noget).
H. P
. S. har damp-skille («skille noget
ved at lade det fordampe*). Dertil damp
skiller og -skilning. Men damp er jo
tysk. Jfr. Damp. Destillater er på tysk
kalt Weingeistbrenner, o : vinåndbrænner.
Altså : vinånd-brænning, brænne vinånd.
Æn Destillat? Destillere Brcendevin,
brænne br. V. Penge osv., sætte over
styr, gøre ende på. D.s-Appllrat, av
sjodnings-redskap. H. Krohn.
Deftination, jfr. Bestemmelse, B.ssted.
Destinere, ætle (en noget), tiltænke. Ætle
– selv at gøre noget. D—t, utset (til),
utpekt, opnævnt. Jfr. Indstillet; Prce
snmtiv.
Deftltuere, avsætte. Meyer.
Desto (t. desto), *des, *di. Jo — desto.
des — des : Des flere, des bedre. *Di
(te) læn-er, di (te) værre. Desto mere,
*di-mejr, des-mejr. Desvcrrre, *desværre..
Ikke desto mindre, *like fult.
Destruere, rive ned, lægge øde. D—ende
(Kroefter); ødelæggende. Th. Kj.
Deftruktion, nedrivelse, tilintet-gørelse.
Destruktiv, ne6riven6e, -brytende, ødelæg
gende. Jfr. Oplpse(nde).
Desnagtet, *ænda, *likevel, *føre-di (det
er ikke for det, Lm.), *så, *så-då. »D’er
bærre skrap, å så vil han skræppe av
det*.
Desuden, *desuta(n), oftere: *desforutan,
*omfram, *atpå. Jfr. Oven i Kjpbet.
Detachement, (hær-) avdeling, (hær-) gren?
sending, utsend., o- utsendt hær-deling;
jfr. unda(n)-tak, n., en Del, som er ud
fiilt fra det øvrige"; unda(n)-skåt, n.,
eg. en liden Fiskestim, som har adskilt
sig fra el. gaar forud for en ftprre
Hob".
Detachere, utskille; avsende, ut-s., fra-skille
(og bortsende). H. P
. S. Dertil fraskilt
avdeling, hær-deling el. bare avdeling
for Detllchement? (et) fra-skil. H. P. S.
D—t, fritliggende (om fæstningsværk).
D. Fort, ene-værn. H. D. D. Korps,
stor hærsending.
Detail (talliare, ssjcere i Stykker, jfr..
tailleur, ©fræbber), det enkelte, det små,
enkelthet, småting (de minste småt.,
små-dejldeme. I. A.). En detail, Bm3t,
i 3., i mindre dele, *små-vægjes, *i
småningom, *i veslingom, mots.: en
gros, i stort. Også : utførlig, omstænde
lig, en for en, stykke for st.
Detailhandel, -Forretning, småhandel,,
kram- el. høker-h.
Detailhandler, Detailleur, -list, små-
N2n6ler, kræmmer ; (med matvarer
n^kei).
Detaillere, gå i det enkelte, finsigte?
sønderlemme, utstykke; fortælle utførlig,
lægge* ut; sælje i småt. D—t (om Be
skrivelse, ©fterretning osv.), enkelt-gående
(d. Fædrel.), omstændelig, utførlig, en
for en; *gran’, *g.-gjord ( fint udar
beidet; fammenfat af tfynbe, smcrkre
Dele"), *gran-laga’ l.,fint gjort").
Detaillering. se Detaillere.
Detenere, se ®etinere.
Detention, forhåldelse ; tilbake-håld(else),..
o : at halle en i ufrihet, ikke ville lade
ham drage bort; ihænde-havelse (Meyer);
fangenskap, varetækt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free