- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
143

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - Dækken ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dækken — Død. 143
D. med Grus, *øjre (aure). D. dobbelt,
*tvi-tækkje. Dv. *tvi-takt. D. lyselig,
*hamse, *hæmse (e). D. (frille ved at
kaste noget ovenpaa): gengives i * ofte
ved (adv.) nere (nedre, o : nede) og ned-.
*Brej(d)e nere, d: tildcrkke med Klcrder,
*kaste, IZLF^e, 3Zet^e ne’re. Mk. nere
lagd, n.-sæt’ (e),nere-kasta’, -*snøya (-snøa1),
*ned-kasta’, ned-måka’ (o) ; *brejde ned,
b. sig ned. Nere-båren(o), o : skjult af
noget, som er baaret sammen. Se også
Skjule. D. op (med Retter), rej(d)e
(mat). Dug, bred dig og red dig med
alle gobe Retter". Asbj. Se Unrette".
D. Omkostningene, *betale ; *gi utlægget
(utlåga, o) igen, igælde omkostn. ; lønne
sig, svare regning. Se ©rftatte". D.,
også = *live, *værje. D. fig, vZ3i)e sig.
35ocffctt, se ovf. u. Dcrkke.
Dcekning, betaling. Mk. og godtgørelse,
vederlag, gengæld, ombot, l. Jfr. Er
statning.
25ælntltg§mibbcl, øver(y)-brejdsle, f., over
bredsel. E. Sundt, H. D.
Dcemme, *dæmme (-de), *stæmme (-de).
Doemmes op formedelst Is i Afisbet,
*kjøve, *ore, *kry, *kræppe(-te). Kov(oo),
n., kjøv, n., kjøving, f., o : Opdoemmelse
i Våndet (*kjøv-svæl, n., kov-s.).
Doemning (Forbygmng i Vand), dæmming,
f., dam, m. (H. L.), stem’, m., dæm
ning, f. Bandsamlingen ovenfor D.
(*stemmen) heter også stem’, m. Slette
D. fot *stæmme, *dæmme. Sy.
stamma.
Dcrmun, ånd, vor(d), o : »3icvt3anH» (gl.
n. vordr), *alv (ælv) : lys-, svart-a.; jfr.
Genius ; (god el. ond), *gast,}m., *vætte,
n. (*god-v., Skytsaand); (ond, Plllge
aand), *uvætte, n., *von<ls vætte, trol’,
n. (berg-, skog-t.), spøkelse, djævel ; (en)
mørkets ånd el. mørk- el. ond-ånd. H.
P
. S. Mk. og dragdokke, f. ; hus-engel ;
uu3’<l)2evel ; hus-gud? nisse, hus-nisse. Jfr.
Djcrvel.
2tømøtUff, fylt ar en ond ånd, trol’- (jfr.
*trol-blåstr, -grep, -nøste, -unge, -ord),
djævle-. Også nærve-syk; vanvittig, ra
sende. Meyer. Jfr. Besat.
Dcemonologi, ånde-tro (t. på ånder), vætte
tro?, trol-tro?
Dcemonomagi, ånde-maning, *trolskap, m.,
*trolling.
Dcempe (t. dampfen), *stagge (stagge, o),
ar/stille (-te) ; *sløkkje (tørsten, hungeren,
ejt attele’t, i) ; *spækkje (-te), *lene,
*linke, døjve (værken). »Det linkar trå
ten«, o, o: bet bæmper §cet>elfen. D.
sin Hidsighed, age sit sinne. Fr. Bg.
D. Ilden, kjøve (-de) værmen, døjve
(-de), sløkkje’ (-te). Dcemftes, *spakne,
*spakast, *spækkjast, *stillast, *stilne,
*dovne, dove(ar). Dcempet (mat), *do
ven; (svcekket), *dova’ , *døjvd. D. Latter,
smol’, m. Jfr. Fnis(e).
Dcempelse, *sløkkjing, f., spakning, f.,
stilling, f., døjving, f.
Dcemre (t. dammern), lysne ; mørkne. Det
doemrer, det er halv-lyst, h.-mørkt.
Dcemring (t. Dammerung), *mørkning(y),
skumt, n., *skuming, *skyming, *skym
ring; lys(n)ing, *grålysing, *atte(r)lysing.
Jfr. TusmMke, Dagstjcer, Dagbrcekning.
2)ttttCttfrC§fcr, danske- el. dane -hater,
-sluker ?
Qø, *døj (-døjdde, el. do — dået), starve
av (ar; sv. * starva av, jfr. t. sterben,
eng. starve, holl. sterven) ; falle unner
låk’(o), bli klar (H. Sch.), *andast, *så
last (*sælast). Gl. n. sålast. D. he»
(falde bort, stilles), 6avne(o) av, døj av.
Jfr. Dcempes. D. «i, *6^ ut. Bange
for at bø, «liv-lijZer. Han fkulde ikke
bø endnn (han stap med Livet), *han
var ikkje fe^Z 2en6a. Ingen ved, hvem
der fyrst stal dy, det veft ingen, kvar
den feige flakkar.
Dybe, *6«pe, *6^pe, »Bliire. Barn, fom
dybes, 3liir3i(ar)-da(l)n.
Dyber, *døjpar. Mk. *6Hpe-fa’t, -funt,
m., -*namn, -*sætel(e), -*bok (o : Mini
sterialbog).
25øbCt»ttnb, *ljos-vatn (?), 6aup, m.
Dyd, s., daud, m., daude, m., død, m.,
»NR’l (»hd«), *hælfærd (mk. *hæl-hun
ger, -maur, -orar, -sot) ; u-liv, n. (som i :
*til ulivs, 3: til dFde; *ulivs-sår, 0 :
b#bel. Såar); jfr. bane, m. (hvorav bane-
Il^3. o, -skå’t, o, -slag, -styng, m.,
-stajt, m.; -man, -sot’, f., -sår). brette
ejn daude, o : HM Tidende om et DMs
fald. NM fager daude, o: en mild
(blid), rolig D. Voldsom D., u-daude,
m. Ncer forestaaende D., fejgd, f. Mk.
»ke^ (adj.), om En, hvis Dpd er nær
forestaaende"(3l.n. feigr, t.feig, nu = ræd,
har før havt samme tydning som i *);
*fejgde-ljos (nå-1.), o : Varsel for et Døds
fald", «fe^de-inserhe, o: Tegn til D^
dens Ncrrmelse; fejgsleg, som ser ud til
at v«ere *feig. Jfr. *daudelig, som er
D^den ncer. Bange for Dpden, *livkjær.
2>jJbcttS Krav (det at maatte b^), døds
mang(e)l, n. Mk. mangle i * er kræve,
påtale.
Dyd, adj., *daud, *dåen, avstarva(d), *al
(han var mest al), *avsovna(d), *avleden,
i, zklad (gl. n. sHlasr); (uvirksom, borfJ),
*daud. Aldeles d., *stejn-dau’, *stok’-d.
Dydt Kjyd i Såar, daud-kjøt, n. D.
Stop, døjdsl, n. Jfr. Slabfel. D. Til
stand, *daudlejk ; dauvskap, m. Jfr. Flau.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free