- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
194

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - Flygtighed ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.


194
Med f. Lighed, *sveiplik, sve’p-lik(j).
Lighed. Behandle f., rsie Wseli3
ve6, fare tet over, f. over ine6 narelot.
Flygtighed, laus-Ivn6e, n.
Flygtning, r«min3, IN., rVMnin3B-inan,
I2n6slaupar. Flygtninger, 0382 un6
vekne.
Flyndre, flundre, f. (sv. flundra), skuldre
(skul’r). D.: Skulle, Skulde. Mærk
skjæbbe == sand-s., f.; flate-kjælle, f.,
et Slags F. Jfr. HuntjM. ( F., et Slags
s/Aeu^tmectes Hoiea), tunge, f. F. med
pinene vaa anben ©ibe end be pvrige,
ranA-sun6le, f.
Flytte (spre af Stedet, overfare), flytje
(-flutte, flut’; [atl flykje, flyte, flete),
føre (-de), tor(6e), ar (gl. n. foråa),
skjote (-skaut og ar): skj. «ver clvi,
sundet, fjorden. Mk. *flytje in, *f. ut,
o: til Gaard, Bosted. (Rokke), kippe
(-te) : »eg van ikkje a kippe det». F
.
lidt (tilside). tokke, ar (tåke, o, gl. n.
J)oka), ake (ok), åke(o), åte(o), ar, skuve
(skauv og ar), *vinse, *vinke (av *vind,
2: sKZev?). F
. fig lidt (i liggende el.
ftbbenbe Still.), tokke seg (sv. * tocka),
*give seg, ake seg. F
. langsomt el.
noget Tungt, *ake, *skuve. F
. loen
gere ind, in6re(ar), mots. ytre, ar. F.
med Gods el. Husholdning, *bu
svhe. Flyttes (som kan f.), flyt
jan6e(v). Flyttende Pers. el. Familie,
flytning, m. (flutning). Stang til at
f. Noget med, ake-tre, n., va’3, f., lun’,
m., Kan6Bpi’k, f. Jfr. Løftestang.
Flytning (Fprsel, Befordring, det at flytte),
flytning, f. (flutn.), flyt(y’), m., for(d)e,
f., for(6)inF, f.; lide» Fl., tokkill^. f.;
(Fremrykning), 3kav(o), av *3kuve (skauv,
skave’, o). F
. ind i et nyt Hjem,
neMkaine, f., dular, o, f. Dy. hejm
vej(t)sle, -el. F
. med Kjsr til Sceter
el. derfra hjem, bu-flr, f., -færd, -fe
ring, f. Hertil du-s»re (-de), -fare, o.
Gl. n. Mfor. F., sidste, fra Scrteren,
bufar-venda, f.
Flytttingsgods, far-las’, n.
Flyttedag, far-dag, m.; (Dag, da man
flytter med Fceet), bufar-dag, m. Mk.
bufar-hælg, f., bufar-tid, f., -graut, in.,
-læfse, f., -kløv(y), f.
gH)ttefolb, se Fold.
Flyttefolk, flytningar, m. pl.
Stytte, fljuge (flyg, flaug, flage’, o); (om
Smerte), snejse(ar), tejne(ar), rive (rejv),
dylpe(ar), flugte(ar), flage, ar. I * fljuge
bare om at fare med hjælp av vinner.
Om annet, som farer gennem luften,
siges *fjuke, *drive, *sprætte (det siste
f. e. om fliser), F
. stjoevt, skjene (ski-),
ar (skjene). Iftand til at f. (flyve-
fcerdig, om Unger), *fl©jgd. «Fuglen er
inkje f. med di, han kjæm ut av ægget«.
Ufiikket til at f., *u-fl»jgd.
Flyuehavre (6bineb.abre, Avena fatua),
flåg(o), n., f.-havre (land-, svart-, trol’
havre; fal’-, ry-, kryp-havre).
Flyven, fljuging, f.
Flyvende, *fljugande. F., i Sammen
fcetning, *<W^6. let-f., tun^-s. Itle
f., *u-fljugande. F
. Nevoegel^e, flåg(o),
n.; f. Drage, flåg-drake, m.; i f. Fart,
i fult «23; f. Gnist, flugse, f.; f. Hast,
bræn’-hast, jfr. b.-snøg.
Flyver, HuZar, m.
Flyvesand, sand-flugt, f., drev(i)-sand, sand
fak(o), n., fåk-sand, fyke-s., *fjuke-s.
Flcrbe, flipe (flejpe), ar, grine (-grejn),
sipe, ar (sleppe), *gjære læpe(e), snipe,
ar (snippe), gjejpe, ar ; (Ijænge meb B(s=
berne), myle (-te). Jfr. Grine og Sur
mule, Mk. *gjære IZepar, d: «grine,
gjFre fure Miner" ; *hængje på læpame,
o: bife Tegn til Ulyst eller Bekymring".
Floeven, fliping, f., gjejping, f.
Flcrl, flæk, m.; bot, f. Mk. *fejt-flæk’,
*føde-fo *hoj-f., kål(o)-f., *sn*-f., *so’t
f.; en6vi6ere: *på tiZekken, o: paa selve
Stedet; det kom inkje av f., o: ilke et
Skridt bibere. Med F., *flækkot. Uden
F., *flæk-laus.
Flwtle (scette Floet paa), flække, ar. $læf*
Ut, *flækkot, *botot.
ftloeffe, en, se Flekke.
Flcette (klpve, f. E. gift), flækkje (flækte,
— flækt, flakte — flakt; sv. flaka);
(virke til Klipfisk), *Kl»ppe. ar. Flcrltet
Fifl, Kl»p-nslc, KWv-s. F
. Skallen as,
rdsje, v (ruste, rust), av rus, n., o : tynd
Skal; (fraskilte, f. E. Bark, fiaa af),
flætte (-te el. ar), sva(d)e (-dde), låste(o),
ar, I^pe(-te). Flcekles, flage, ar, flakne,
ar (gl. n. flakna, flagna); (falde i SkM
el. tynde Skiver), *flysjast; (revne fra),
gå les, sva’: «Liljen svar». Mk. flækkje,"
f., d: afflcrkket Stykke, Skive, Plade;
f.-kniv, Kniv at flakke Fist med", Mk.
låste(o), f., Trcrstamme el. -Stump, som
er blottet for Bark, afbarfet Birk ; lasting,
f., Barkfletning.
Flcetler (som flcekker Fifi), flækkjar, m.
Flcekning. flækkjing, f.
Flceng: i F
. (om hinanden, uden Valg),
*i flæng, pa slump (2: baa bet uvisse"),
uten plan; *til blands; *på ejt rus,
*sam-lZen3t, *likt og ulikt, "°sam3. Jfr.
gorret, uden.
Floenge, 6Z5N3, m., tlXN3je, f., 2: Hug,
Rift, Stramme; flærre, f., rift, f., flætte,
f., skråme (2: Skramme), flunge, f.
glænge, at (rive el. fijoere op), flængje

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0236.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free