- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
225

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - Forskyde ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Forskyde — Forsove. 225
skud, ta’ ut på borg. Give F., *borge
(en noget). Jfr. Kredit. Forskud og
forskyte kan vel og gå for ret gode norske
ord.
Forstyde (t. vorschiehen), betale forut,
*borge. 2. (ffade Ved Stydning), skam-,
mejn-skyte? Forfkudt (©fib, Fcestning),
men-skut, skade-s. Jfr. 2lnfhtbt. 3. slå
vrak på, vraEe, ikke veHllZenne sig, av
sætte, bort-jage, -vise, skille sig fra, ved
(sin kone) ; skjote (-skaut), rate, ar (ræte),
sy. rata; våtte bort, vande(ar), vanske(ar).
Jfr. Vrage. Forsiudt, glug’-skåten(o),
1.M.; *vanda’; (udstudt af et Selstab),
*iit-sleg. F
. sig (om Ladning), jfr. skjo
tast, kome i u-lag. Jfr. omskåt(o), r.,
d: Omstydning. Se Forrykke; For
streekke.
Forfiylde (t. berfd)ulben), fortjene ( LM
som forstyldt"); gengælde, *vederlæggje,
*forskylde.
Forflag (t. Vorschlag), fram-lag (1.1N.), f.
varp, n. (Lm.), fore-slag (Fr. H.), råd,
f. (n.). 2. Forslag (med Tryk paa sidste
Stavelse) (Drpielse, Varighet»), 6rv’ss, m.,
drygd, f., cirvssje, f., drygsle, f., dry
gelse, n., drjuglejk, m., dug, m., mon(u),
m., ut-slag (Lm.). »D’er mon i mindre
æn hejle fanget fuldt*. »D’er liten
mon i det* ; »det gjærer mone. %<l$r
som der er F
. i, est mona ta’k. Der
er F
. i det, *det monar.
Forslagen (t. verschlagen), *8l»ss, *sluss
(slu), *listig, *fu’l, insul, sne6oss(i). Gl.
n. slægr.
Forsiaa. *forslå ( nyt Ord"), *slå til, *Bla
(»va^e så langt, som stevlarne slå«), slå
fram, række (-rak’) til, strække (— strak —
strokke’) til, mone, ar («na monar det«),
livre(ar) til, KlZekke (-klak’) (»det klæk’
ikkje at nanom», o), klætte (-klat) (»det
klat’ ikkje endå»), tylle (-te), telte (y, -te),
*bærast ved, stoppast (»det kan ikkje s.«,
o : lan aldrig bli no!), Btan6ast s»6et
3tlen6Bt nanom ingen ting«), våtte (»o^et
våttar ikkje stort«, o: har ikke stort at
betyde), tv (-66e): »det tyr ikkje til».
Gl. n. tyja (tæja, tj6a), sy. tya (ty).
(Naa Bunden), *slå, botne(ar): »3nsret
slær ikkje». 2. (t. verschlagen), skam
slå, s.-fere(ar) ; slå seg, skamslå seg,
Bt«ite s., o: f. sig. Forstaaet, skam
slægen, e. 3. korte, *drive (tiden), jage
bort (griller, sorg). ©om forfla
mo’nleg(u), *gagnleg, *til gagns: »Ej
gagnleg skuring». Jfr. Irettesettelse.
Forjlide, M2 (-dde), gl. n. må, sv. * må,
2: rhdde bort; branke(2r), slite (-siejt),
skam-llle(ar), s.-slite, tyne (-te), F
. ved
Gnidning, skave (-skov), gnage (-gnog).
Dv. gnaging, f., skaving, f. F
. noget
ved at have det idelig i Hcenderne,
valke, ar (vålke, o), *handvalke. Jfr.
Gnave, Gnide, Skrubbe. Forsiides,
brankast, slitne(i), ar, slitast (slist —
illett), gjærast (»det gjærest alt, som
brukt er«), *tjå, tjåke, *tjå . Jfr. mast,
o : siides bort. Som ikke let f., taloss(o).
Jfr. Varig, Udholdende. Forsiidt, maa",
av-, ut-måd, sleten(i), for-s., *ut-s., re
ven^), ut-ræken(e); tafsen, -sot, tvåge
leg(o). Jfr. £ræt>lei og Pjattet. g)ber=
Ug s., skam-sleten(i). F.- ved Gnid
tting, skaven (skjæven, e).
gførfUbelfe (at noget blir forflibt), slit(i),
n. (klæde-, sko-s.), slitning(i), f., blank,
n., tjåning, f., tja’k, n.
ForstugeNs se Graadig.
Forflcebe sig, forta(ke) seg, fortwjte seg,
slæpe(ar), stræve(ar), starve(ar), træle(ar)
for meket(y). Om dette »for«, d : for
meget, jfr. For, Altfor og Dfcermaabe.
Forfmag, *føre-smak(y).
Forfmaa, forsmå (-dde), gi. n. fyrirsmå;
*vande, *vanske, van-v*r(d)e(y), våtte
bort(ar). Jfr. Forsiyde.
Forsmeltning (af Jern), udsmælt(n)ing.
Worsøe.
Forsmoedelig (t. [uer;] fmo^lidj), skamme
lig, vanærende, *van-ærlig, *van-v»rleg
(d©d), makeløs (pine, hete), utålelig,
rasende, bitende, skærende, *uhorveleg.
3rørfmægte (t. berf^mac^teni bli avmæg
tiss, «r-mægte(ar), kjene(ar), kjenast, ar
kjenast; (veg.), forgå (av hete, tørst).
Jfr. Vansmcrgte, Udmattes, Mat.
Forsnakke sig, forsnakke seg ( nyt Ord"),
*mistale’ seg; (tåge feil af Ordet), mis
gjete (gi., — gat) seg. Jfr. t. fich Ver
fchwatzen. Som tidt forsnakker sig,
*mis-sægjal. Jfr. Fortale sig.
Forsone (forlige, t. versohnen?), sone, ar
(„lidet brugel."), utsone, forlike, sNmje
(-samde), frede imellem, stille (vrede),
stille tilfreds (person); gåre fyllest for,
bete, lide for (synd); (berolige), tæggje
(-de); jfr. Tilfredsstille. Sone i * er =
neddysse", «bringe i Forglemmelse", også
*nedsone. . Forfoues, *god-gjære seg.
Forsonende Ord tale (udlcrgge alt til
bet Bedste), tælje til godes (t. goda),
mots. t. te vondes, o : ovhidse.
forsoner, sre63-3tiftel, forliker.
forsoning, forlik(else), f.; *bot, «fyllest
gørelse, soning, f., *ut-s.
!forsonlighed, *vet(i).
forsorg (t. Vorforge), omsorg, om-hu(g),
"°omsut, syting, f., ombod(o’), n. /fr.
Omhu.
Sorfove, sove bort (morgenen, middags
maten), *for-sove. F
. sig. forsove seg.
For- er her = formeget. Se For.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0267.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free