Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - Gjæstefærd ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjæstefærd — Glacé. 271
(og *re’e-kvinne), o : Kone, som anretter
Staben i G.
G^ceftefaerd, Nyting, f., gjæstnad, in.
Gjoesteri, *gisting, gistnad, IN., fagnad, m.
Jfr. Bevcertning.
Gjceftfri, "vælgjærdsam. *gjæstmild, *smnk’.
Jfr. Gavmild. G. golf, vælgjærds-folk.
Gjleftfrihld, gjæstmildskap, in., vælgjærd,
f., fagning, f.
<&icettc, se ©jette.
Gjcrvhcd (jfr. Vcerd, Fuldkommenhed, For
trinlig^eb), gjæft, f., gjæve, f., giæv
lejk, 111., gjævskap, m.
©i* (bj«ffe), gjøj (-dde). G. efter En,
søkje (-te), gaue, ar, glæfse(-te) fklæfse,
glækse), glyfse (-te). G. idelig, skvaldre,
ar, snaldre, ar. G. meget efter ett (el.
noget), forfølge med ©jøen, stride (-de).
vy. striding. Jfr. Jage.
Gjede (Dyr), gjøde (-dde), av god. Gl.
n. gæda. Dv. gjødsle, gjøding, f., o :
at gjøbe Dyr, Mcestmng. Mk. *gjedsle
kalv, g.-gris.
©jøbefti, se Fedesti.
Gjse», gau, m. (^»; gl. n. gaud, n.),
(gat, m.), *hunde-ga’t, gjøjing, f.
Gjødning, G.s-Middel, kvisle, f., tad,
n., 10, n. »?«, hævd, f., møk, f., frau(d),
f., sæte, f., gjødsl, f., gjødning, f.
©jøbfel, se ©j^bning. §orroob of G.,
som ett Besoetning ofgitier, tad-fal, n.
© som nbtørebeé paa Ågeren efter
Plsiningen, å-tad,n.,øver-t.; (føvtyløin.),
under-tad. Jord, som krcever megen
G., siges at Hære *tad-fræ’k, *fraud-f.
G. at ttb&rebe, jætttte, sl©(d)e (-de), jfr.
8lo(6)e, m., stolc-z., o: Redstabet dertil.
Mk. tø(d)e, f. (toe, t»e), I:vie-V2tn, o:
Gjßningsstof, gjøbenbe Vcedste i Jorden ;
binge, m., o: Gjpdfelrum.
Gjpdseldrag (godende Vcedsse fra Foe
hufene), tad-seg(i’), n., 10-seg, hævde
drag, n., sæte-»træk«, sjøl(v)-tad
(sjælta5), n.
Gjfldfle, at, tædJe (-tadde), gjøde, lo(ar),
fr«j6e (-de), kvie (>66e, ar).
Gjødsling, tædjing, f., hævding, f., kvisle,
f., gjøding, f., gjødning, f., gjødsle, f.
®JoB’ gauk, in.
Gjsgemad (Giflgsyre, o^ails acetoceiia),
gauke-sure, f. (-syre), kråke-syre, gauk
lefse, kvæld-svæve, nat-s.
Gjogeurt sO^is macidata), mari-hand, f.,
mari-gras, n., mari-klo, mari-juver, tvi
rot, f., hug-vending (-vendel, -vendelse).
Dr. Sch. (Orchis bifolia), nat-fiol, lang- Q
horn »}«.
iJjøgeærtcr (Orobus tuberosus og vemtes), Q
*knap-urt (Dr. Sch.), *napholt-gras, ærte- Q
knap, m., *æ.-nap, gauke-mat, kråke- Q
«erter, bjørn-æ., juv-æ. (Dr. Sch.), mus-æ.
Dr. Sch. Mk. 32u11e.ii(6), f., o: pludsel.
Kulde i May ; gauks-messe el. gauke-dag,
Iste May.
Gjogle (jfr. eng. Juggle, lat. joculari, n. f.
gocheln), jugle, ar, *fare med narri, gøre
narrestreker, *ville synet, *kverve s.;
ville (-te), forville; jfr. *narre, o: ffuffe.
Gjøglende slitz en DrKn), 6i2umle3.
G. Forestill., draum, m.
Gjoglebillede af en del» el. fronær. Pers.,
N2IN, m. Jfr. Gjenganger.
Gj?glelyS, vætte-ljos, n., *draug-1., skygge
billed.
©jøgtCtt, N2lli, n., narreskap, m., narre
færd, f.
Gjogler(t. Gaukler), jfr. skalk, m., hærmar,
m., prætte-makar, hærme-fugl, -kråke,
-gast, IN.
©jøglert, synkværving, f. Se GjMlevcerk,
Blcendvcerk.
Gj?gle(r)vcerk, vipre, f. (jfr. Cermoni);
draum, m., draum-syn, f., syn(e.r). Jfr.
synkværving, -villing, f.?
Gjsglefpil, N2lre-3pil (^lold.), vipre, f. Jfr.
(Sjøglebcerf.
Gjore, gjære (-gjorde), gøre (gl. n. gera).
I d.-norsk er gjøre trængt meget til side
av det t. handle. Handle (halne, hain
nel) i * er 1. haandtere, behandle, 2.
(med jom«): omhandle, indeholde (om
en Tale el. Bog), 3. drive Handel, kjpb
siaa («nyere Brug efter Tysken"). I gl.
n. er handla (=: handtaka) 1. gribe, 2.
haandtere, behandle med §omberue. G.
sig -til af, *gilde seg, gildast. Jfr.
Bryste sig, Hovere. G. sig tvcrr. vred,
gal, *slå seg rang, vond, vil, galen.
G. En til Behag, *gjære ejn til viljes.
G. glad, gilde, ar. G. det godt, vejde
væl : han tykst ha’ væl vejdt. G. godt
igjen, *bøte (Lm.). G. Smerte (ondt),
forn ved at stode et sygt faaret Sem,
sårke, ar, gjære sårt. G. noget paa
Trods, *gjære eM nåko’ til mejns. Det
gjør ikte noget, *det kan inkje vare. GL
1?. varda, bl. 2. = «interessere». Det
gjør mig ingenting, *e3 er like QZ3n6t;
jfr. Ligegyldig, Ligemeget (under Lige).
Have noget at g. med, *li2’ nklio’(o)
hope-havande med. G. of med, cirZepe
(-drap); kværke, 2r. G. Ved (for) det,
gjære til (føre, y) det. Mk. Groede
gjorde han, »*gret (gråt) gjorde han«,
•sprang g. han ret tilgagns» ; »rodde
gjore me, alt me 2rlc2(<le)», o.
©jøren, gjæring, f., gjærsle, f., åt-gjærsle,
f.; VedgMen, ved-gjærsle, til-g.
Bj?rer (Gjcerningsmand), *gjærar.
gjørlig, *gjærande, *gjærleg.
Glacé (eg. Is, kunstig, sftifelig Is, Meyer),
mat-is?; (paa Bagvoerk), skorpe, sukring,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
